Sentrale økonomibegreper

Inntekt:

For privatpersoner består bruttoinntekten av arbeidsinntekt og kapitalinntekt (renter, aksjeutbytte). Til daglig sier vi at vi finner nettoinntekten ved å trekke fra skatten, altså det man får utbetalt / overført til lønnskonto. I forbindelse med skattelikningen blir dette noe annerledes, fordi man da legger til renteinntekter/kapitalinntekter og trekker fra renter på lån og andre fradragsberettigede størrelser før man finner nettoinntekten.

Vi kan trekke en parallell til bedriftene:

Driftsinntekt (bruttoinntekt)

- Driftskostnader (materialer, lønn, husleie osv.)

= Driftsresultat

Renteinntekter/kostnader kalles finansinntekter:

+ Finansinntekter

- Finanskostnader

= Ordinært resultat før skattekostnad

Formue:

Både for privatpersoner og for bedrifter defineres formuen som alle eiendeler (bygninger, biler, kontanter) minus gjeld. Ettersom bygninger har både en markedsverdi og en likningsverdi, kan den faktiske formuen være ganske ulik den regnskapsmessige. En privatbolig kan for eksempel ha en markedsverdi på 5 millioner, mens likningsverdien er på 1,5 millioner. Har du et lån på boligen på 2 millioner, vil du altså kunne ha null i formue, mens et salg av boligen vil vise noe helt annet.

Egenkapital (EK):

Dette begrepet brukes i forbindelse med bedriftenes balanseregnskap. Langt på vei kan det sies å være det samme som formue, men i bedrifter skiller man mellom innskutt EK og opptjent EK, til forskjell fra hos privatpersoner. Innskutt egenkapital er penger eller eiendeler som eierne setter inn i selskapet. Opptjent egenkapital er den verdien eierne holder igjen i selskapet av tidligere års overskudd. Et overskudd i resultatregnskapet medfører altså at EK øker.

(Mange elever har problemer med å skjønne begrepet EK. De setter likhetstegn mellom kontanter og EK, men det stemmer altså ikke.)

Kalkyle/kalkulasjon:

En bedrift setter opp en kalkyle for å få oversikt over kostnadene og sette en pris på produktene sine. Om vi tar utgangspunkt i en produksjonsbedrift, kan en enkel kalkyle se slik ut:

Salgspris per enhet

720

Materialkostnader

130

Lønn per enhet

120

Sum variable kostnader

250

250

Dekningsbidrag per enhet

470

Dekningsbidraget er et uttrykk for hvor mye som er "igjen" etter at de variable kostnadene er trukket fra. Det skal dekke faste kostnader og gi fortjeneste. Dersom en bedrift for eksempel har faste kostnader på 47 000 kroner, må den altså selge minst 100 enheter for å få dekket faste kostnader, men den har da null i fortjeneste. Selger den 150 enheter, har den 23 500 i overskudd (150 * 470 - 47 000 = 23 500).

Det er viktig for bedriften å finne ut hvor mye den minimum må selge, og hvor høy prisen må være om de variable kostnadene er gitt, for at den skal få overskudd. Den mengden som akkurat gir dekning for alle kostnadene, kalles dekningspunktet.

Se også regnearkene med resultatbudsjett for produksjonsbedrift og kalkyle