Samfunnsvitenskapelig metode

Samfunnsvitenskapelig metode

Er det sant at norske arbeidsgivere er rasister? Stemmer det at ungdommen ikke er interessert i politikk? Er innvandrere mer kriminelle enn nordmenn? Disse spørsmålene mener vi kanskje noe om, men vi kan ikke være sikre på at det vi mener, er riktig, dersom vi ikke prøver å finne saklige svar. Det er forskning som gjør samfunnsfag til vitenskap. Å forske på samfunnet er å samle og systematisere kunnskap om samfunnet. Nøyaktig dokumentasjon er viktig om en skal være faglig. Det innebærer å samle inn fakta, det som i forskning kalles data. Deretter kan en beskrive, klassifisere, forklare, forutsi og skape teorier som leder til kunnskap om samfunnet. 



Samfunnsvitenskapelige metoder er godkjente, vitenskapelig utprøvde framgangsmåter som vi bruker når vi vil finne svar på problemstillinger. Metode kan sammenliknes med et verktøy som vi bruker for å samle og systematisere kunnskap, og metoden stiller krav til hvordan vi kan finne sikre svar på spørsmålene våre. Forskningsresultatene kan støtte seg på teorier som fins fra før, altså på det som andre samfunnsforskere har kommet fram til tidligere. Resultatene kan også knyttes til erfaringsbasert kunnskap som vi har om samfunnet. Det kaller vi empiri. 



Vi støtter oss på metode for å oppdage eller forklare samfunnsfenomener. En oppdagende undersøkelse har som formål å kartlegge eller beskrive et sosialt fenomen. Det kan for eksempel dreie seg om alkoholbruk blant ungdom. Da er det naturlig å kartlegge hvor mange som drikker alkohol, når de drakk alkohol for første gang, og hvor ofte de drikker alkohol. En forklarende undersøkelse har derimot som formål å si noe om hvorfor ungdom drikker alkohol. Her kan det være interessant å finne ut hvilke ungdommer som drikker, og om det er en sammenheng mellom familiebakgrunn og alkoholbruk. 



Kvalitativ metode - en dybdeundersøkelse

Når du bruker kvalitativ metode, lever du deg inn i og forsøker å oppfatte helheten i det du undersøker. Du kan være observatør eller foreta intervjuer. Denne metoden går i dybden og gir mange opplysninger om få enheter (enhetene er de som undersøkes). Det er flere måter du kan observere på. En mulighet er deltakende observasjon. Da går du inn i det miljøet som skal undersøkes, for eksempel en arbeidsplass. Du deltar ved å arbeide som de andre ansatte i observasjonsperioden. Deltakende observasjon kan være åpen, det vil si at de andre ansatte vet at de blir observert, eller den kan være skjult. Da er undersøkelsen holdt hemmelig mens den pågår. Hvis du skal gjøre deg godt kjent med forholdene på en arbeidsplass, er det lurt å bruke deltakende observasjon for å observere atferden til de ansatte. Hvis du observerer atferden deres uten selv å være medlem av gruppa, driver du ikke-deltakende observasjon. 



Etter selve undersøkelsen samler du alle notatene fra observasjonen og systematiserer dem, for deretter å finne ut om det er noen sammenfallende tendenser som kan gi forklaringer på spørsmålet du stilte deg på forhånd. 



Kvantitativ metode - en breddeundersøkelse 


Begrepet kvantitativ kommer fra det latinske quantus, som betyr «hvor stor». Kvantitativ forskning tallfester resultater, og undersøkelsen sier noe om mengden av eller tallet på visse enheter i forhold til andre. Du skaffer deg først sammenliknbare data om mange undersøkelsesobjekter, og deretter presenterer du svarene med tall. Denne tallfestede framstillingen gjør det mulig å analysere datamaterialet med spesielle teknikker. Den kvantitative undersøkelsen kan begynne i form av et spørreskjema over Internett eller i papirformat, eller med et telefonintervju eller personlige intervjuer på gata. Noen ganger kan du generalisere resultatene. Det vil si at de kan gjelde for større forhold enn akkurat dem du undersøkte. Resultatene av en undersøkelse om ungdom og alkoholbruk i et lokalsamfunn kan for eksempel gi kunnskap om alkoholvaner hos ungdom i store deler av landet. I kvantitativ metode kan vi samle få opplysninger om mange enheter. 



I kvantitativ forskning trenger du ikke alltid å samle inn ditt eget materiale, det er også mulig å bruke tallmateriale som er samlet inn av andre. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er to forskningsinstitusjoner som samler inn og tilrettelegger data for samfunnsforskning. Hvis du bruker tallmateriale som andre har samlet inn før deg, sier vi at du bruker sekundærdata (andrehåndsdata) til forskjell fra primærdata (data som du samler selv).

Faser du må gjennomføre, når du skal anvende kvantitativ metode:

  • Lage en prosjektplan for gjennomføring av undersøkelsen
  • Utforme en problemstilling du vil undersøke
  • Bestemme et utvalg
  • Gjennomføre datainnsamling
  • Bearbeide innsamlet datamateriale
  • Analysere resultatene
  • Tolke resultatene
  • Lage en rapport eller en presentasjon

Sammenlikning av kvalitativ og kvantitativ undersøkelse

Kvalitativ og kvantitativ metode er to svært ulike måter å komme fram til kunnskap om samfunnet på, som ofte utfyller hverandre. Vi bruker den metoden vi mener er mest hensiktsmessig for forskningsprosjektet vi vil gjennomføre. Modellen under viser hvilke egenskaper de to forskningsmetodene har. 




Kvalitativ

1 Dybde 

2 Få enheter 

3 Mange variabler 

5 Helhetlig bilde 

6 Forskeren finner kunnskap underveis 

8 Forskerens vurdering bestemmer resultatet 



Kvantitativ

1 Bredde 

2 Mange enheter 

3 Få variabler 

5 Kunnskap om enkeltforhold 

6 Forskeren finner kunnskap til slutt 
 8 Statistiske mål bestemmer resultatet

Å lese en tabell eller en grafisk framstilling

HVORDAN KAN DU LESE EN TABELL?

Det kan virke uoversiktlig og vanskelig å skulle lese en tabell med mange tall. Trikset er å ta seg god nok tid, og gradvis å skaffe seg en oversikt over hva tabellen faktisk viser. Hvis vi tar for oss tabellen «Gjerningspersoner, etter verdensreligion, kjønn og alder», gir tittelen en viss informasjon om hva vi finner i selve tabellen. Videre må vi skaffe oss en oversikt over enheter og variabler.

tabell

Rammene i tabellen

Vi finner enhetene, de som er undersøkt, vannrett i den øverste rammen i tabellen. Enhetene her er plassert i seks forskjellige kategorier: Nordmenn, folk fra Norden, folk fra Vest-Europa, folk fra Øst-Europa, folk fra Nord-Amerika og Oseania og til slutt folk fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika med Tyrkia, altså den tredje verden. I tillegg til disse seks kategoriene har vi kolonnen «I alt» for alle enhetene, og kolonnen «I alt» for alle innvandrere. Variablene kjønn og alder finner vi i de loddrette radene. Først har vi en rekke rader kalt «Begge kjønn i alt». Her er mannlige og kvinnelige gjerningspersoner slått sammen. Videre er de delt inn i kategorier etter alder, slik at vi får en oversikt over alle samlet og deretter over tallet på gjerningspersoner etter alder. Videre er radene delt inn i en sekvens med «Menn i alt» og «Kvinner i alt», den første med alderskategorier for menn og den andre med alderskategorier for kvinner. Når vi har forstått rammene i tabellen, kan vi begynne å lese hva den inneholder.

Vannrett eller loddrett lesning?

Denne tabellen kan leses vannrett hvis vi for eksempel vil sammenlikne alle menn mellom 21 og 24 år. Da ser vi at det er flest gjerningspersoner fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia (104 per 1000 innbyggere), færrest fra Nord-Amerika og Oseania (9,3 per 1000 innbyggere), mens 65,4 gjerningspersoner per 1000 innbyggere er nordmenn.

Tabellen kan også leses loddrett. Hvis vi for eksempel vil finne ut noe om gjerningspersoner fra Norden, kan vi ta for oss denne kolonnen. Her er menn mellom 18 og 20 år oftest gjerningspersoner (62,7 per 1000 innbyggere), mens det blant kvinner på samme alder er 6,3 gjerningspersoner per 1000 innbyggere.

Tabellen viser at det er færre gjerningspersoner fra Norden og fra Nord-Amerika og Oseania per 1000 innbyggere enn fra Norge. Innvandrere fra disse regionene er med andre ord ikke mer kriminelle enn nordmenn. Av de forskjellige verdensregionene er det Øst-Europa og den tredje verden som har flest gjerningspersoner per 1000 innbyggere. Begge disse regionene har over 100 kriminelle per 1000 innbyggere i alderen 18-20 år, mens det i alle de andre verdensregionene og i Norge er under 100 kriminelle per 1000 innbyggere.

I denne tabellen ser det ut til at menn mellom 18 og 29 år oftest er gjerningspersoner, uansett verdensregion. Vi kan si at det er samvariasjon mellom kjønn, alder og andel gjerningspersoner i en befolkning. Sammenlikner vi menn og kvinner, er kvinnene gjerningspersoner bare i en brøkdel av tilfellene sammenliknet med mennene. Det er 28,4 mannlige gjerningspersoner i alt per 1000 innbyggere, mens det er 5,4 kvinnelige gjerningspersoner i alt per 1000 innbyggere, altså mer enn fem ganger så mange menn.

Tendenser

Vi sammenlikner altså tallene i radene og kolonnene og ser om vi finner noen tendenser som peker i en bestemt retning. Deretter lager vi en oppsummering av det vi kommer fram til. Hvis spørsmålet vårt er om innvandrere oftere er gjerningspersoner enn nordmenn, blir svaret: Nei, ikke innvandrere fra Norden, Vest- Europa, Nord-Amerika og Oseania. Men nordmenn er ikke like ofte gjerningspersoner som østeuropeere eller innvandrere fra den tredje verden. Det er også samvariasjon mellom kvinnelige og mannlige gjerningspersoner etter kjønn, alder og verdensregion. Det betyr at også de østeuropeiske kvinnene eller kvinner fra den tredje verden oftere er gjerningspersoner sammenliknet med kvinner fra de andre verdensregionene.

ULIKE GRAFISKE FRAMSTILLINGER

Det kan også lages ulike grafiske framstillinger, slik at vi kan se tendenser og fordelinger tydeligere enn i tabellen. Det kan gjøres i et kakediagram, der vi ser fordelingen av alle gjerningspersoner klart. Men et kakediagram kan ikke vise mer enn én variabel per enhet. Vi kan for eksempel presentere verdensregionene og gjerningspersoner i alt i kakediagrammet, men dersom vi vil ha med flere kategorier, må vi lage et nytt diagram per kategori.

Kakediagram kakediagram

Et kakediagram er praktisk hvis vi skal vise fordelingen av en helhet. Et valgresultat kan vises i et kakediagram. Da kommer hvert parti fram med hvor mange prosent av velgerne som stemte på partiet. Her viser diagrammet fordelingen av alle gjerningspersonene per 1000 innbyggere, fordelt etter hvor de kommer fra.

Stolpediagram

Et stolpediagram er en annen framstillingsmåte. Det er hensiktsmessig når vi skal presentere data som skal sammenliknes, for eksempel kriminalitet blant innvandrere og blant nordmenn i år 2000 og i 2005. Vi kan også velge å presentere tallet på mannlige og kvinnelige gjerningspersoner etter verdensregion ved siden av hverandre, slik som her.

Et stolpediagram kan ikke presentere mange forskjellige variabler samtidig; det er for eksempel ikke mulig å presentere alderskategorier samtidig med kjønn. Og hvis vi skal vise alderskategorier i stedet for kjønn, blir hver stolpe delt i 8, noe som ikke er oversiktlig. Et alternativ kan være å lage ett stolpediagram per verdensregion, etter kjønn og alder, men da får vi ikke alle data presentert samtidig.

soylediagram

Nordmenn er oftere gjerningspersoner enn innvandrere fra Norden. Graf

Hvis vi vil vise utvikling over tid, kan vi også bruke en graf, der den ene rammen er en tidslinje. Vi kan i tillegg få med alle alderskategoriene og presentere hver region etter tallet på gjerningspersoner, slik som her. I en grafisk presentasjon kan vi også sette opp flere grupper av enheter, for eksempel slik at kvinner får én graf og menn en annen, i én og samme framstilling. Det som setter grenser, er hensynet til at grafen skal være oversiktlig. Derfor er det ikke lurt å ta med alle variablene på én gang, da blir det for mange kurver i grafen, og den blir uoversiktlig.

graf

Her kommer det tydelig fram at tallet på gjerningspersoner per 1000 innbyggere er lavest ved lav eller høy alder. Vi ser også at det er flest gjerningspersoner per 1000 innbyggere fra den tredje verden, og at det er færrest gjerningspersoner blant innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania.

Histogram

Et histogram egner seg godt til å sammenlikne to kategorier, for eksempel fordelingen av kvinnelige og mannlige gjerningspersoner etter alder, som i eksempelet under. Vi kan også sammenlikne to land i ett og samme histogram.

histogram

Kvinnene representerer bare en brøkdel av alle kriminelle. Hvorfor er det slik, tror du?

VÆR KRITISK TIL UNDERSØKELSEN

Når du selv er i forskerrollen, er det viktig at du stiller deg en del spørsmål til ditt eget arbeid. Vi må passe på at kildene vi bruker, er pålitelige, at undersøkelsen måler det vi vil måle, og at den er pålitelig. Det er også viktig at du er kritisk til samfunnsforskning som andre har utført. Hvem har gjennomført undersøkelsen, og hvorfor? Hva sier tallene noe om, og hva utelater de?

MENINGSMÅLINGER

Meningsmålinger er ikke det samme som forskning, slik vi har lett for å tro. Meningsmålinger kan sammenliknes med en temperaturmåler. De måler ønsker og vilje, mens forskning sier noe om en virkelighet. Mange meningsmålinger forteller oss for eksempel hva vi velger ved politiske valg, hvilke produkter vi foretrekker å kjøpe i butikkene, hva folk tror om tenåringers seksuelle debutalder, og hva vi mener om innvandring. Det er lett å la seg påvirke til å tro at verden virkelig er slik. Og hvis meningsmålingene blåses opp i mediene, er det lett å gjøre som de sier. Men de aller fleste meningsmålinger er overdrevne, i den forstand at de som svarer på spørsmål om hva de kommer til å gjøre, ofte uttrykker sterkere meninger enn handlingene deres uttrykker. Partibarometeret rett før et politisk valg viser for eksempel alltid et litt mer ekstremt resultat enn valget faktisk viser noen timer etterpå. Vi mener altså sterkere enn vi handler. Mye er dermed lettere sagt enn gjort. Uansett hva du leser i meningsmålinger, står du fritt til å gjøre dine egne valg.

Mal for bruk av statistikkbanken

Statistisk sentralbyrå produserer Norges offisielle statistikk. På hjemmesidene sine presenterer SSB statistikken på mange ulike måter. Det fins mange tabeller, figurer og artikler om ulike emner. Dersom du er interessert i et spesielt emne, kan du søke på emnet i søkefeltet på forsiden, eller du kan lete deg fram til det ved hjelp av statistikkområder i toppmenyen. På disse sidene presenterer SSB selv statistikken på en oversiktlig måte, slik at du kan få et raskt overblikk over det aktuelle emnet. 

Du kan også bruke SSBs sider til å lage dine egne tabeller og figurer. Det gjør du ved å velge statistikkbanken på toppmenyen. Dersom du er interessert i et spesielt emne, kan det være nyttig å gjøre det selv, slik at du får presentert det på akkurat den måten du ønsker. En veiledning om hvordan du kan bruke statistikkbanken finner du her: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ingress/brukerveiledning.pdf

Her er et par tips om hvordan du kan lage dine egne figurer. Eksemplene er hentet fra statistikkbanken. Emnet er utdanning (04), underemnet utdanningsnivå (04.01) og statistikken Personer 16 år og over, etter kjønn, alder og befolkningens utdanningsnivå (06217).

1 Ikke velg for mange variabler om gangen

Jeg ønsker å undersøke utdanningsnivået for aldersgruppa 25-29 år. Jeg velger Hele landet i det første feltet. Hvis jeg sammenlikner både utdanningsnivå og geografiske forskjeller samtidig, vil tabellen fort bli uoversiktlig. Husk at formålet med tabeller og figurer alltid er å presentere et tallmateriale på en oversiktlig måte. Siden jeg vil sammenlikne utdanningsnivå for alle i aldersgruppa 25-29 år, uavhengig av kjønn, velger jeg Begge kjønn. Jeg velger å sammenlikne nivå og velger alle kategoriene her. Til slutt velger jeg år 2007, fordi jeg ønsker de nyeste tallene. Deretter går jeg til «Vis tabell». Her ser jeg at i 2007 hadde rundt 100 000 personer i aldersgruppa 25-29 år fullført utdanning på videregående nivå, mens rundt 106 000 personer hadde fullført utdanning på universitets- eller høgskolenivå (kort og lang til sammen).

2 Velg en hensiktsmessig tabell eller figur

Det er ingen framstilling som er rett, men noe vil være mer hensiktsmessig enn noe annet. Tabeller er fine når du vil presentere tallene på en så detaljert måte som mulig. Det er viktig å lese en tabell grundig for å få ut akkurat de opplysningene en ønsker. Dersom du vil vise tallene i en figur, er det tabellen som danner grunnlaget for figuren. Fordelen med figurer er at de gir en rask oversikt, og den visuelle framstillingen gjør det lett å sammenlikne. Kurver er som oftest det beste når en skal sammenlikne utvikling over tid. Derfor går vi tilbake til statistikkbanken og velger alle årene under År.

kurve

Eksempel på ei kurve

 

Søyle er som oftest best når en skal sammenlikne kategorier. Dersom det er få alternativer, er en vanlig søyle ofte det greieste. Når alternativene blir mange, vil mange heller velge en liggende søyle for å få best mulig oversikt.

soyle

Eksempel på søyle

 

 

Under viser vi en spesiell figur som kalles en befolkningspyramide. En slik figur blir brukt når en vil sammenlikne for eksempel både utdanningsnivå og kjønn samtidig. Figuren består av to liggende søylediagrammer, ett for kvinner og ett for menn.

befolkningspyramide

Eksempel på befolkningspyramide

Internett og kildekritikk

Hvem eier informasjonen på Internett?

I utgangspunktet er alt som fins på Internett, beskyttet av åndsverkloven. Skal elevene bare benytte bilder og tekst til eget bruk, i et gruppearbeid og/eller legge det fram for klassen, trenger de ikke søke om lov til å bruke dette. Men de skal alltid notere referanser - så nøyaktig som mulig - til alle kilder og ressurser som de bruker. Det gjelder så vel trykte kilder, muntlige kilder som kilder fra Internett.

Internett og kildekritikk

Bruk av digitale verktøy en grunnleggende ferdighet i alle fag. For å mestre denne ferdigheten er det blant annet viktig at elevene har kunnskaper om kildekritikk. Vi må stille like strenge - om ikke strengere - krav til kildene og ressursene på Internett som kilder og ressurser vi samler inn andre steder. Begrunnelsen for det er at det er langt lettere å publisere stoff på Internett enn for eksempel gjennom bøker, tidsskrifter, film og radio. 

For å vurdere en nettside stiller vi en rekke spørsmål:

Hvem er ansvarlig(e) for det nettstedet vi har funnet fram til?

Seriøse nettsteder har alltid informasjon om det. Nettadressen (URL'en) kan også fortelle noe om slike ting. Adressen http://www.hf.uib.no viser for eksempel at Universitetet i Bergen (uib.no) står bak.

  • Er det en institusjon vi mener du kan stole på; universitet, offentlig organ eller lignende?
  • Er det en person vi mener er anerkjent?
  • Er det en privatperson vi ikke vet noe om, for eksempel en privat hjemmeside?

Er nettstedet blitt laget for et spesielt formål?

Er det mulig å finne fram til hva som er grunnen til at personen eller organisasjonen har laget nettstedet? Er nettstedet for eksempel laget for å fremme et spesielt syn eller en spesiell sak? Er framstillingen nøytral eller tendensiøs? Eller er det en mer nøytral orientering?

Er det mulig å komme i kontakt med dem som har laget nettstedet?

Ofte kan vi sitte med spørsmål om ett eller annet som er presentert på nettstedet. Da kan det være viktig å få kontakt med dem som står bak informasjonen. Fins det muligheter for å kontakte den eller de som står bak, enten på e-post eller på telefon? På seriøse nettsteder finner vi alltid slik informasjon.

Hvilken annen informasjon er det knyttet til nettstedet?

Kan evt. tilleggsinformasjoner si oss mer om opplysningene på siden er riktige?

Går det fram når siden sist ble oppdatert?

Hvis det er lenge siden nettstedet ble oppdatert (står ofte nederst på siden), kan opplysningene på nettstedet være utdaterte.

Du finner også nyttig stoff om kildekritikk på ung.no.