Foto er tolking av samfunnet - slik en fotograf ser det

I ei avis eller i et tidsskrift tar fotografen og redaksjonen mange valg før de aktuelle bildene blir plukket ut og publisert.

Ved å se bilder i en større sammenheng kan en trene seg opp til å forstå hva redaksjonelle bilder forteller om en hendelse eller en person.

Denne innføringen i bildeanalyse er skrevet av Paul S. Amundsen, frilansfotograf for bl.a. Bergens Tidende, og inneholder mange eksempler på bildeanalyse og gode ideer til oppgaver. Bildene er delvis Amundsens egne, dels hentet fra Fagbokforlagets verk for videregående skole (norsk, samfunnsfag, historie og engelsk).

Analyse av bilde- og fotokunst

Gjennom radio, fjernsyn, nettsteder, reklame, aviser, film, musikk, tegneserier og bildebøker bombarderes vi daglig med et mangfold av lyder og synsinntrykk.

VISUELLE INNTRYKK

Alle inntrykk vi mottar gjennom synssansen, kaller vi visuelle inntrykk . Vi mottar mange slike inntrykk i løpet av en dag. Kunstbilder, reklamebilder, reportasjebilder, plakater, logoer, trafikksymboler, cd-omslag, bokillustrasjoner og bilder i blader og tidsskrifter kappes om å få oppmerksomheten vår. Disse bildene kaller vi stillbilder .

Selv om bilder er blitt en viktig måte å kommunisere på i vårt samfunn, og selv om omgivelsene våre er fulle av bilder som ønsker å bli sett, er det ikke alltid vi oppfatter dem. Reklame, skilt og logoer er enkle å forholde seg til, og det samme gjelder avisbilder, fordi de alltid er plassert sammen med en forklarende tekst. Kunstbilder som vi møter i museer og gallerier, trenger vi derimot mer tid til å forstå. Men en må ikke alltid forstå et bilde for å ha glede av det, og en kan bli grepet av et bilde uten å kunne noe om bilder. Likevel er kunnskap om bildespråket (det visuelle språket) en god bagasje å ha med seg både når en ser på bilder, og når en selv lager bilder.

BILDEBESKRIVELSE

Det er fullt mulig å øve opp evnen til å beskrive et bilde, til å registrere hva en ser, og sette ord på det. Da trenger vi et sett med begreper til hjelp og en måte å «angripe» bildet på, en metode.

I en ren bildebeskrivelse beskriver vi bare det vi ser; vi lar ikke egne oppfatninger av bildet farge beskrivelsen. Beskrivelsen skal være så objektiv som mulig. Det vil si at vi bør bruke ord som er nøytrale.

En viktig regel er å begynne med helheten. Vi kan for eksempel begynne med å fortelle hva slags teknikk bildet er laget i. Er det et fotografi, eller er det et maleri? Vi kan si noe om størrelsen og formatet (høyde- eller breddeformat) på bildet. Hvis det har betydning for forståelsen, er det viktig å fortelle når bildet er laget. Er det et nåtidig fotografi, er det en plakat, eller er det et maleri fra 1800-tallet eller kanskje fra enda lenger tilbake i tida?

Vi må tidlig si noe om hovedmotivet i bildet, det vil si det kunstneren legger hovedvekten på. Dessuten er det viktig å se hva kunstneren har valgt å ta med i bildet, og hva som er utelatt.

Det kan være lurt lurt å dele inn bildet i en forgrunn , en mellomgrunn og en bakgrunn . Det er også viktig å fortelle hvor de ulike elementene i bildet befinner seg, og hvor de er i forhold til hverandre. Vi får bruk for begrepene til venstre for og til høyre for, bak, foran og diagonalt. Fargebruken i bildet må vi også si noe om. Hva slags farger er brukt?

VISUELLE VIRKEMIDLER

En annen måte å nærme seg bilders språk på er å se nærmere på de visuelle virkemidlene i bildeflaten - alle elementene som til sammen skaper et synlig bilde (linjer, former og farger, og forholdet mellom dem).

Et bilde er alltid en del av en helhet. Bildeskaperen må velge et bildeutsnitt som avgrenser bildet, enten han/hun skal fotografere eller bruke andre teknikker. Hvor tett inn på motivet skal en gå? Hvor mye skal en ta med?

Alt det bildeskaperen kan utnytte for å få fram uttrykk og innhold i bildet, kalles visuelle virkemidler, og enten vi ser på andres bilder eller lager egne, vil kunnskap om disse virkemidlene være nyttig. Vi kan øve opp synssansen til å se et bilde, til å kunne skille mellom et godt og et dårlig bilde.

Bevegelse

Når vi ser et bilde, blir øynene ledet i ulike retninger, alt etter hvordan bildeskaperen har tenkt, eller hvordan bildet er komponert. Selv om det er et stillbilde, får vi dermed følelsen av at motivet beveger seg.

I dans, musikk, lyrikk og arkitektur er rytme et grunnleggende virkemiddel som skaper bevegelse. Også i bilder kan rytmen ha stor betydning. Ved gjentakelser av linjer, flater eller former går det an å skape rytme i et bilde. Rytmen blir dermed en del av bildekomposisjonen.

Synsvinkel

Bildeskaperen kan velge å se motivet fra forskjellige synsvinkler eller ståsteder - se opp, ned, rett fram eller til siden. Han/hun bestemmer hvor han/hun vil fokusere, det vil si feste blikket. Valget av synsvinkel har stor betydning for hvordan den som ser bildet, opplever motivet, hva slags holdning vi får til det.

Valget av synsvinkel kan være med på å understreke hva bildeskaperen vil fortelle med bildet sitt. Sett fra froskeperspektiv blir motivet formelig løftet opp mot taket, men sett fra et fugleperspektiv blir figurer og gjenstander trykt nedover. Et motiv sett rett forfra signaliserer at en er på like fot med dem som er avbildet.

Farge, lys og skygge

Farger, lys og skygge er virkemidler som brukes når en skal få et bildeuttrykk til å virke tredimensjonalt på en todimensjonal flate. Ved hjelp av ulike valører eller nyanser kan en modellere fram en følelse av tyngde, rom og volum i bildet - innholdet i bildet blir til å ta og føle på, med former som beveger seg både innover og utover.

Lyset kan beskrive og forsterke former. Men det kan også ha andre funksjoner. Det kan fungere som et sterkt stemningsskapende virkemiddel. Gjennom kraftige kontraster mellom lys og skygge kan en bildeskaper få fram en dramatisk stemning. Tenk for eksempel på hvordan en kan lyssette et ansikt for å skape dramatikk i uttrykket.

Farger er et annet stemningsskapende virkemiddel. Farger kan virke inn på følelser og opplevelser og kan sette oss i ulike stemninger. Skarpe fargekontraster eller duse nabofarger (farger som ligger ved siden av hverandre i fargesirkelen) kan bevisst brukes til å formidle et ønsket uttrykk. Farger har dessuten symbolverdi. En skarpt rød himmel i stedet for den «vanlige» blå, eller et grønt ansikt i stedet for et ansikt med «vanlig ansiktsfarge» kan gi oss signaler om noe annet enn det som er vanlig. Kunstnere kan på den måten bruke farger symbolsk for å formidle budskapet sitt.

FOTOGRAFI

Det har vært sagt at å fotografere er å male med lys og skygge. En lyskilde - sola, en lampe eller en fyrstikk - må til hvis en skal ta et fotografi. Ordet fotografi har røtter i gresk og betyr lysskrift. Uten lys blir det ikke noe fotografi.

Øyet som ser

De visuelle virkemidlene vi tidligere har vært inne på, gjelder i like stor grad malerkunst og fotokunst. I tillegg er øyet det viktigste redskap sammen med kameraet. Å fotografere er å ha et våkent blikk for verden rundt seg. De færreste motivene kommer av seg selv. Fotografen må finne dem, skape dem. Det gjelder å åpne opp noen nye dører i jakten på et motiv. Å fotografere er å bevare et lite stykke tid, og det gjelder å fange inn de avgjørende øyeblikkene. Fotografen kan fryse handling eller bevare bevegelse.

Å komponere et fotografi

For å fotografere godt trenger en både øvelse og kunnskap - kunnskap om virkemidler en kan bruke for å velge ut de riktige bildene. Her nevner vi noen av virkemidlene som brukes:

Fjerne forstyrrende elementer og rydde bildet. Når vi ser et vakkert landskap, legger vi ikke merke til forstyrrende elementer i det vi ser. Men et kamera har ikke den evnen. Det registrerer alt som er i søkeren, derfor er det viktig å tenke gjennom hva en vil ha med.

Tenke på oppbyggingen av bildet: avstand til motivet, kameravinkel, høyde- eller breddeformat. Enten en fotograferer et landskap eller arrangerer et motiv innendørs, er det viktig å tenke på hvordan en bygger opp bildet. Mulighetene er mange: En kan gå nærmere eller fjerne seg fra motivet. En kan forandre kameravinkelen. Normal øyehøyde er den øyehøyden vi oppfatter motivet gjennom til daglig. Men går en noen trappetrinn opp eller setter seg på huk for å ta bildet, vil en endre sitt eget forhold til bildet. Når mennesker eller gjenstander blir fotografert nedenfra, virker de gjerne store og dominerende. Blir de fotografert ovenfra, vil de virke forminsket. En kan holde kameraet vertikalt eller horisontalt. Det betyr at en tar stilling til om en vil ha høyde- eller breddeformat på fotografiet.

Skålvektprinsippet (en følelse av at motivet veier like mye på hver side av en midtakse i bildet). For at et bilde skal være godt å se på, må det være i balanse, og da er skålvektprinsippet lurt å tenke på.

Det gylne snitt. De fleste fotografer benytter det gylne snitt i bildene sine. De plasserer hovedmotivet litt utenfor sentrum i bildet for å skape spenning og bevegelse i uttrykket. Beskjæring. Når en fotograferer, må en ta stilling til hvordan en beskjærer bilde. Hvor tett skal en rykke inn på motivet? Hvor mye av omgivelsene vil en ha med? Det avhenger av hva fotografen ønsker å uttrykke.

Innramming av motivet. Ønsker en at hovedmotivet skal stå alene, eller ønsker en for eksempel å ramme det inn med noe som befinner seg rundt det sentrale motivet? 

Skarpt eller uskarpt? Har en brukt et kamera med manuell innstilling, kan det være at en har fokusert galt. Et vanlig problem er også at bildene kan bli uskarpe selv når en bruker et kamera som fokuserer (stiller skarpt) automatisk. Forklaringen kan være at en fokuserer på feil del av motivet. Står det flere gjenstander eller personer bakover i bildet, må en bestemme deg for hva en vil ha klart. Bevisst bruk av skarpe og uskarpe elementer i et bilde kan være et spennende virkemiddel. En skarp figur mot en uskarp bakgrunn kan framheve det fotografen ønsker å fokusere på.

Fra Akantus. Kunst og håndtverk for ungdomstrinnet, Samlaget 2006