Hva vet elevene om verdenssamfunnet? (introduksjon til del 5)

Før en begynner å arbeide med en ny hoveddel i Streif, kan det være interessant å se hva elevene vet og hvilke tanker/meninger de har om emnet for den aktuelle delen. Det kan også hjelpe læreren til å legge opp undervisningen på rett nivå. Det er selvfølgelig ikke forventet at elevene skal vite så mye om et emne før de har begynt å arbeide med det i klassen, men ofte har de flere tanker og meninger om et emne enn de tror. 

Del 5 (kapittel 13, 14 og 15) handler om verdenssamfunnet. Etter læreplanmålene har vi formulert noen igangsettingsspørsmål til elevene:

  • Hvilke utfordringer mener du er de største som verden står overfor? Hvordan kan disse utfordringene møtes?
  • Hvilke internasjonale organisasjoner kjenner du, og hva arbeider de for? Kjenner du til noen internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av?
  • Kan du finne et eksempel på terrorhandlinger som nylig er utført? Hvilken væpnet konflikt hørte du om i nyhetene sist?

I kartleggingen av hva elevene vet og hvilke tanker og meninger de har om verdenssamfunnet, kan læreren ta utgangspunkt i disse spørsmålene fra Streif. Elevene kan for eksempel samtale om spørsmålene i fellesskap i klassen eller i grupper:




A) Klassediskusjon



Læreren ber elevene om å "tenke høyt" og fortelle hva de vet og hvilke tanker de har til hvert spørsmål. Det er viktig å poengtere at en ikke er ute etter en fasit. Det viktigste er å sette i gang tankeprosessene hos hver enkelt elev. Læreren noterer stikkord som utgangspunkt for en felles diskusjon i klassen.

Kanskje det kan være interessant å stille de samme spørsmålene til elevene etter at de har arbeidet med del 5? Er svarene de samme nå, eller har elevene endret oppfatninger om spørsmålene? 



B) Gruppearbeid



Læreren deler klassen inn i grupper. Hver gruppe tar for seg de seks igangsettingsspørsmålene og noterer stikkord. Etterpå skal gruppene presentere stikkordene for resten av klassen.

Har gruppene den samme kjennskapen til og de samme tankene om verdenssamfunnet, eller skiller resultatene seg sterkt fra hverandre?

Til toppentiltoppen

Rikdom og fattigdom (kapittel 10 og 13)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne definere begrepet levestandard og livskvalitet, gjøre rede for årsaker til at levestandarden i Norge har økt og diskutere om økningen har ført til bedre livskvalitet og gjøre rede for årsaker til at noen land er fattige og noen rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verden

Hvordan skal vi forklare at noen land, for eksempel Norge, har oppnådd en nærmest eventyrlig levestandard, mens folk i andre deler av verden knapt nok får dekket de mest grunnleggende behovene sine? Hvordan kan fattigdommen i verden bli redusert?

Dette er sentrale spørsmål i følgende forslag til undervisningsopplegg: 




A) Felles diskusjon i klassen

Opplegget kan begynne med en felles diskusjon i klassen der disse spørsmålene blir tatt opp:

  • Hva innebærer høy levestandard, og hvordan kan en måle levestandarden i et land? Betyr høy levestandard nødvendigvis at livskvaliteten også er høy?
  • Hvorfor er noen land rike, og noen fattige? (Relevante stikkord kan for eksempel være: naturressurser, geografiske forhold, kulturelle forhold, indre politiske forhold, utenrikspolitiske forhold)

B) Gruppearbeid 



Klassen blir deretter delt inn i grupper, som hver skal ta for seg utviklingen i ett land i verden. Gruppene velger i utgangspunktet selv hvilket land de ønsker å arbeide med, men læreren bør likevel sørge for at det blir en noenlunde jevn fordeling av land fra ulike deler av verden.

Hver gruppe forbereder en presentasjon for klassen om det landet de har valgt ut. Presentasjonen bør si noe om levestandarden i landet, og om bakgrunnen for den situasjonen landet er i. Er det et rikt land eller et fattig land, eller er det vanskelig å plassere landet i én av disse to kategoriene? Hvis landet kan bli definert som et fattig land, bør gruppa komme med noen forslag til tiltak for hvordan det kan komme ut av fattigdommen. 




C) Sammenlikning og felles oppsummering av resultatene 
 


Elevene sammenlikner og oppsummerer resultatene i fellesskap til slutt. Hva mener klassen er de viktigste årsakene til de store økonomiske forskjellene i verden? Er det noen mønstre som går igjen, eller er det de individuelle særtrekkene til hvert land som dominerer? Hvordan kan fattigdommen i verden bli redusert?

Til toppentiltoppen

FNs klimarapport (kapittel 13)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utvikling

Forslag til undervisningsopplegg:

I dette undervisningsopplegget skal elevene gå i dybden på den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Opplegget egner seg godt til å arbeide i grupper.

  • Hva er hovedfunnene i klimarapporten?
  • Hva er årsakene til klimaendringene, ifølge klimapanelet?
  • Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få?
  • Hvilken del av verden vil bli hardest rammet av klimaendringene?
  • Hvordan vil de menneskeskapte klimaendringene påvirke deg og livet ditt?
  • Hva kan politikere i Norge og på den internasjonale arenaen gjøre for å stanse de menneskeskapte
    klimaendringene?
  • Hva slags kritikk har FNs klimarapport fått i ettertid?

Nettsteder:

Tema: klima på regjeringen.no.

Interaktiv klimaforhandlingskalender på fn.no.

FN har også undervisningsopplegg for lærere, se under fanen "skole".

Presentasjon fra Statoil

"Nye feil i FNs klimarapport" , artikkel fra Aftenposten 12.10.2011.

Til toppentiltoppen

Kulturell globalisering (kapittel 5, 6 og 13)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

Globalisering er et viktig trekk ved vår tid, og preger hverdagen vår i stadig større grad. I dette undervisningsopplegget skal elevene konsentrere seg om den kulturelle globaliseringen, og opplegget passer derfor godt på tvers av kapittel 5 ("Kultur"), 6 ("Kulturmøter") og 13 ("En verden uten grenser"). Nettstedene under er først og fremst ment som bakgrunnsstoff, det vil si tekster elevene kan lese for å få innspill til hva de kan tenke på, og hvor de eller læreren kan lete videre etter mer informasjon.

Forslag til undervisningsopplegg:

Be elevene om å ta for seg en vanlig dag: klærne deres, alt de spiser og drikker, musikken de hører på, filmene de ser, nettstedene de er inne på, alt de leser, og hvilke ord de bruker når de snakker. Hvor kommer alt fra, hvor er varene og tjenestene produsert? Be dem lage en liste. Andre mulige problemstillinger som elevene kan arbeide med i grupper:

  1. Hva innebærer kulturell globalisering?
  2. Hvordan preger den kulturelle globaliseringen verden?
  3. Hvordan preger den kulturelle globaliseringen hverdagen vår?
  4. Hva er bakgrunnen for at den kulturelle globaliseringen preger hverdagen vår i stadig større grad?
  5. Hvilke positive konsekvenser har den kulturelle globaliseringen?
  6. Hvilke negative konsekvenser har den kulturelle globaliseringen?

Nettsteder: 



 

Til toppentiltoppen

Styreformer, menneskerettigheter, økonomi og miljø (kapittel 7 og 13)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter og diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utvikling og gjøre greie for årsaker til at noen land er fattige og noen rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verden

Eksempel på spørsmål til refleksjon og diskusjon:

  • Er det noen sammenheng mellom antall brudd på menneskerettighetene og styreformer?
  • Er det noen sammenheng mellom styreformer og økonomi?
  • Er det noen sammenheng mellom økonomisk vekst og miljø?

Forslag til undervisningsopplegg: 



Elevene skal bruke nettstedene under (eller eventuelt andre relevante nettsteder og kilder) til å si noe om sammenhengen mellom styreformer, menneskerettigheter, økonomi og miljø. 



Dette er et stort emne, og elevene bør derfor arbeide i grupper og gjøre et formålstjenlig utvalg av land. Kanskje kan de sammenlikne styreformer, menneskerettigheter, økonomi og miljø i noen av de fattigste landene i verden og noen av de rikeste, eller sammenlikne land fra ulike verdensdeler? 



Gruppene velger selv framføringsform. Diskuter gjerne resultatene i fellesskap i klassen til slutt. 




Nettsteder: 



Til toppentiltoppen

EU-debatt i klassen (kapittel 14)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne identifisere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge, og argumentere fra ulike politiske ståsteder og gi eksempler på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør og gjøre rede for EUs mål og styringsorganer og diskutere Norges forhold til EU

Forslag til undervisningsopplegg: 




Alternativ 1 



Læreren deler elevene inn i grupper. Halvparten av gruppene er for og halvparten er mot norsk medlemskap i EU. Gruppene får i oppdrag å finne argument for standpunktet sitt i EU-saken. 



Hver gruppe holder en innledning på fem minutter, og så leder en ordstyrer diskusjonen med fast hånd. 




Alternativ 2 



Læreren deler klassen inn i sju grupper. Hver gruppe representerer ett av partiene på Stortinget. Gruppene får i oppdrag å kartlegge synspunktene til partiet sitt i EU-saken.



En representant for hvert parti sitter i et panel. Hver person holder en innledning på to minutter, og så leder en ordstyrer diskusjonen med fast hånd.

Til toppentiltoppen

Miljøutfordringer og -samarbeid (kapittel 13 og 14)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utviklingog gi eksempler på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør

I mange klasser er det ofte en eller flere elever som engasjerer seg sterkt i miljøspørsmål. Be elevene lese gjennom dagens aviser - hva står det om miljøproblemer? Er det lokale, nasjonale eller internasjonale miljøproblemer som dominerer? Er det nødvendig med internasjonalt samarbeid for å løse noen av dem? 



Kapittel 13 i Streif handler blant annet om miljøutfordringer og miljøsamarbeid. Følgende forslag til undervisningsopplegg tar for seg disse to sidene ved emnet miljø. Mens punkt A hovedsakelig er problemorientert, er punkt B mer løsningsorientert. Punkt B kan eventuelt også bli brukt i sammenheng med kapittel 14 i Streif, som et eksempel på internasjonalt samarbeid. 




Forslag til undervisningsopplegg: 



A) Miljøutfordringer 



Elevene kan arbeide i grupper med ulike miljøproblemer eller miljøutfordringer. Hver gruppe tar for seg et emne/problemstilling, og presenterer produktet som for eksempel en Glogster eller ei veggavis. 



Eksempler på aktuelle emner og problemstillinger:

  • Hva er global oppvarming? Hvilke konsekvenser kan den globale oppvarmingen få?
  • Hva innebærer begrepet bærekraftig utvikling? Hvordan bør vi bruke de fornybare og de ikke-fornybare ressursene? Hvordan skal vi fordele ressursene blant alle menneskene i verden?
  • Hva vil skje med miljøet dersom vi i Vesten holder fram med forbruket vårt, mens stadig flere tar etter oss?
  • Hva er årsaken til ørkenspredningen? Hvilke konsekvenser har det fått/kan det få? Hva har blitt gjort for å stoppe utviklingen? Hva er spådommene når det gjelder ørkenspredning?
  • Hvilke negative konsekvenser har CO2-utslipp for miljøet? Hva har blitt gjort for å redusere utslipp av CO2-gasser? I hvilken grad har tiltakene vært tilfredsstillende?
  • Isbreene i verden smelter . Hvilke konsekvenser kan det få? Hvor stort er dette problemet? Hvor er dette problemet størst?
  • Fins det noen spesielle miljøproblem i elevenes nærmiljø?
  • Er det noen sammenheng mellom miljø og fred? Kan en løsning på miljøproblemene føre til mer fred i verden?
  • Elevene lager en problemstilling til en dagsaktuell sak knyttet til emnet miljø.

B) Miljøsamarbeid 



Elevene skal se for seg at de er til stede på en konferanse eller et møte der ulike løsninger på miljøproblemene blir drøftet. Dette kan enten være en internasjonal eller nasjonal miljøkonferanse, eller et møte i den lokale miljøvernorganisasjonen. Konferansen/møtet kan være reell eller fiktiv, og produktet kan være:

  • Et dagboknotat
  • Et brev til en venn eller ei venninne
  • En skriftlig rapport til miljøverndepartementet eller til den nasjonale eller lokale miljøvernorganisasjonen
  • Et innlegg til (lokal)avisa
  • Et digitalt produkt, som for eksempel en blogg eller en nyhetsrappport for (lokal)radioen/fjernsynet

Alt avhengig av hvilken framføringsform læreren eller elevene velger, kan opplegg B fungere både som et gruppearbeid og som individuelt arbeid. I produktet bør elevene si noe om sine subjektive inntrykk fra konferansen eller møtet, hvilke tema som ble tatt opp, hvem de ulike partene var og hvor de sto i saken, hva som var målet med konferansen eller møtet, og hva som ble resultatet.

Nettsteder: 



Til toppentiltoppen

Konflikter i verden i dag (kapittel 14 og 15)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • definere begrepet makt og gi eksempler på hvordan makt blir brukt i verdenssamfunnet
  • forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering
  • gi eksempler på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør
  • gjøre greie for FNs arbeid med fred og menneskerettigheter og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk
  • gjøre greie for EUs mål og styringsorganer og diskutere Norges forhold til EU
  • bruke digitale verktøy til å finne eksempler på ulike typer konflikter i verden og presentere en aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løse konflikten
  • gjøre greie for årsaker til at noen land er fattige og noen rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verden
  • gjøre greie for hva som kjennetegner internasjonal terrorisme og reflektere over årsaker til terrorisme
  • diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utvikling

Undervisningsopplegget er først og fremst basert på kompetansemål nummer 3 og 6 fra hovedområdet "Internasjonale forhold" i læreplanen, men avhengig av hvilken konflikt elevene velger å fokusere på, kan også andre mål fra dette hovedområdet være relevante. Det samme gjelder for hvilket kapittel opplegget passer til. Opplegget tar utgangspunkt i kapittel 14 ("Samarbeid over grenser") og 15 ("En urolig verden") i Streif, men kapittel 13 ("En verden uten grenser") er for eksempel også relevant dersom noen av elevene velger å fokusere på en konflikt knyttet til miljøspørsmålet eller fattigdomsperspektivet. 



Selv om opplegget er skissert som et gruppearbeid, kan det selvfølgelig også fungere som individuelt arbeid (da kan elevene eventuelt konsentrere seg om spørsmål 1-3 under). 




Forslag til undervisningsopplegg: 



Be elevene om å gå sammen i grupper og undersøke hvilke konflikter som har vært omtalt i nettavisene i den siste tiden. Deretter skal hver gruppe velge ut en dagsaktuell konflikt som de skal se nærmere på. 



Arbeidet skal ta utgangspunkt i de fire spørsmålene under, og resultatet skal være en presentasjon for klassen der de bruker kart og digitale verktøy i en eller annen form.

  1. Gjør rede for konfliktsituasjonen: Hvilke parter er involvert, og hva er målet og motivene deres?
  2. Gjør rede for bakgrunnen for konflikten: Hva er årsakene til konflikten?
  3. Gjør rede for opptakten og sentrale hendelser i utviklingen av konflikten: Hva førte til en tilspissing av konflikten - hvorfor og hvordan? Hva har eventuelt ført partene nærmere en løsning på konflikten - hvorfor og hvordan?
  4. Hvordan kan verdenssamfunnet bidra til å løse denne konflikten?

Noen forslag til konflikter: 



  • Midtøsten,
  • Sri Lanka,
  • Darfur,
  • Irak,
  • Afghanistan,
  • Tibet,
  • Colombia,
  • urbefolkning versus storsamfunn,
  • miljø versus økonomiske interesser.

Til toppentiltoppen

Nordområdene (kapittel 14 og 15)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gi eksempler på internasjonalt samarbeid og beskrive Norge som internasjonal aktør og bruke digitale verktøy til å finne eksempler på ulike typer konflikter i verden og presentere en aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løse konflikten

Forslag til undervisningsopplegg:

Nordområdene er et viktig område for norsk utenrikspolitikk. Men vi er ikke det eneste landet med interesser her, og dermed er nordområdene også preget av konflikt. Denne konflikten er utgangspunktet for dette forslaget til undervisningsopplegg, der elevene skal arbeide i grupper og analysere konflikten. 



Nettstedene under er først og fremst ment som bakgrunnsstoff, det vil si tekster elevene kan lese for å få innspill til hva de kan tenke på og hvor de kan lete videre etter mer informasjon om nordområdene. 



Mulige problemstillinger:

  1. Hvilke områder omfatter nordområdene?
  2. Hvilke ressurser fins her?
  3. Hvem har interesser her, og hvilke interesser har de?
  4. I hvilken grad samarbeider de ulike landene om disse områdene og ressursene som fins her?
  5. I hvilken grad er det konflikter mellom landene som har interesser i nordområdene, hva dreier konfliktene seg om, og hvordan arter konfliktene seg?

Nettsteder:

Til toppentiltoppen

Hva skjer på Sri Lanka? (kapittel 15)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne eksempler på ulike typer konflikter i verden og presentere en aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løse konflikten

I kapittel 15 i Streif (s. 228-232) blir Sri Lanka trukket spesielt fram som et eksempel på en internasjonal konflikt. Siden 1983 har øyrepublikken utenfor India vært herjet av borgerkrig og det har vært flere forsøk på å få i stand en fredsavtale. I 2008 trakk regjeringen på Sri Lanka seg fra fredsavtalen fra 2002, og det var igjen krigstilstand på Sri Lanka. Men hvordan er situasjonen på Sri Lanka nå?

Forslag til undervisningsopplegg:

Er det fortsatt krigstilstand på Sri Lanka, eller er det fred i øyrepublikken nå? Hva har skjedd siden regjeringen trakk seg fra fredsavtalen i 2008?

Del elevene inn i grupper og be dem om å søke på Internett for å finne informasjon om hvordan situasjonen er på Sri Lanka nå. Resultatet bør de presentere for klassen gjennom for eksempel en veggavis, lysbildepresentasjon eller som en nyhetssak i radio/tv.

Til toppentiltoppen

Å tolke bilder

I ei avis eller i et tidsskrift tar fotografen og redaksjonen mange valg før de aktuelle bildene blir plukket ut og publisert. Ved å se bilder i en større sammenheng kan en trene seg opp til å forstå hva redaksjonelle bilder forteller om en hendelse eller en person. Dokumentet "Bildeanalyse" av Paul S. Amundsen er en innføring i analyse av bilder, og inneholder mange eksempler på bildeanalyse og gode ideer til oppgaver.

Kapittel 14: Forslag til tolking av biletet på side 200-201 i Streif

 

Kreditering: All Over Press/Getty Images/Spencer Platt Bildetekst: Unge libanesere i sportsbil kjører rundt i de ødelagte områdene sør i Beirut. Beirut ble regnet som Midtøstens Paris før borgerkrigen som herjet i Libanon fra 1975 til 1991. Senere fikk Beirut tilbake ryktet som den hottaste partybyen ved Middelhavet - inntil byen igjen ble herjet av bomber sommeren 2006.

Noen punkter til en tolkning:



Dette bildet viser hvordan en fotograf tydelig tar parti i en samfunnssak. Vi kan vel si at fotografen henger ut en gruppe i et samfunn ved den måten bildet er komponert på.

Her må en som lærer selvsagt velge om en vil stoppe opp og be elevene lage et prosjekt om Midtøsten, med fokus på Libanon. 

En kan kanskje gå tilbake til etter første verdenskrig, da Frankrike fikk herredømme over landet.

Andre momenter: Samspill og konflikt mellom kristne og muslimer. Beirut som verdensby, borgerkrig og invasjoner, ny oppbygging til verdensby fram til den siste konflikten i 2006, da Israel gikk inn i Libanon for å kjempe mot Hizbollah.

Bildet kan være et utgangspunkt.



Hva ser vi?



Forgrunnen er dominert av moderne ungdommer i en åpen, flott bil. De har en moderne stil (se for eksempel detaljer som solbriller og mobiltelefon), og de gir inntrykk av å være blasert overklasseungdom som betrakter eller hever seg over ruinene omkring seg. Noen unge innbyggere er plassert i ruinene. Noen vandrer gjennom det som kanskje er en gate, og til høyre ser vi en kvinne og to unge menn med mobiltelefoner. Disse menneskene har nøytrale ansiktsuttrykk. Det er ikke sorg og redsel vi ser.


Hva vil fotografen fortelle oss med dette bildet?



Hadde ikke bilen med ungdommene vært plassert i bildet, kunne vi ha lagt hovedtolkningen til hvordan mennesker prøver å organisere livet sitt midt i et ødeleggende kaos. Og hadde vi vært mer optimistiske, kunne vi ha sagt at fotografen prøvde å vise en optimisme, at menneskene alltid greier seg og bygger opp igjen en tilværelse.

Men komposisjonen av og elementene i bildet stenger for en slik tolkning. Det er den enorme kontrasten mellom elendighet og luksus som står i fokus, og resultatet er at vi føler sinne og forakt overfor ungdommene som viser fram sin luksus og sin likegyldighet i en situasjon som må være håpløs for tusentalls andre mennesker.

Til toppentiltoppen