Hvilke tanker har elevene om arbeids- og næringslivet? (introduksjon til del 4)

Før en begynner å arbeide med en ny hoveddel i Streif, kan det være interessant å se hvilke tanker elevene har om emnet for den aktuelle delen. Det kan også hjelpe læreren til å legge opp undervisningen på rett nivå. Det er selvfølgelig ikke forventet at elevene skal vite så mye om et emne før de har begynt å arbeide med det i klassen, men ofte har de flere tanker om og bedre kjennskap til et emne enn de tror.

Del 4 (kapittel 11 og 12) handler om arbeids- og næringslivet. Etter læreplanmålene har vi formulert noen igangsettingsspørsmål til elevene:

  • Hva vil du ta hensyn til når du skal velge utdanning eller yrke?
  • Hvilke muligheter ligger i arbeidsmarkedet der du bor?
  • Kjenner du til noen i nærmiljøet ditt som har etablert sin egen bedrift og lyktes med det?
  • Hvilke egenskaper tror du skal til for å etablere en bedrift?

I kartleggingen av hvilke tanker elevene har om arbeids- og næringslivet, kan læreren ta utgangspunkt i disse spørsmålene fra Streif. Elevene kan for eksempel diskutere spørsmålene i fellesskap i klassen eller i grupper: 




A) Klassediskusjon 



Læreren ber elevene om å "tenke høyt" og komme med assosiasjoner til hvert spørsmål. Det er viktig å poengtere at en ikke er ute etter en fasit. Det viktigste er å sette i gang tankeprosessene hos hver enkelt elev. Læreren noterer stikkord som utgangspunkt for en felles diskusjon i klassen. 



Kanskje det også kan være interessant å stille de samme spørsmålene til elevene etter at de har arbeidet med del 4? Er svarene de samme nå, eller har elevene endret oppfatninger om spørsmålene? 



B) Gruppearbeid 



Læreren deler klassen inn i grupper. Hver gruppe tar for seg de fire igangsettingsspørsmålene til del 4 og noterer stikkord. Etterpå skal gruppene presentere stikkordene for resten av klassen. 



Har gruppene de samme tankene om arbeids- og næringslivet, eller skiller resultatene seg sterkt fra hverandre?

Til toppentiltoppen

En god jobbsøknad – hva er det? (kapittel 11)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag

Flere av elevene i klassen har sikkert erfaringer fra deltidsarbeid gjennom året eller feriejobber. Likevel er det ikke sikkert at så mange av dem har erfaring med å skrive jobbsøknad og lage CV.

Det er sannsynligvis flere elever i klassen som har tenkt å begynne i arbeid med én gang de er ferdig med videregående skole, eller som ønsker å spare opp litt penger før de begynner å studere. Eller kanskje har noen av elevene tenkt å søke på en deltidsjobb eller sommerjobb i nærmeste framtid? Da kan det være nyttig å ha litt trening i å skrive jobbsøknad og CV, samt å få noen gode råd om hva de bør tenke på hvis blir innkalt til et jobbintervju. 




Forslag til undervisningsopplegg: 



Undervisningsopplegget kan begynne med en felles diskusjon i klassen om hvilke elementer en god jobbsøknad og CV bør inneholde, og hvordan en bør skrive en jobbsøknad/CV. Deretter får elevene i oppdrag å velge ut en stillingsannonse til en jobb som de skal skrive en jobbsøknad og CV til. Her er det opp til elevene selv om de velger en annonse til en utlyst jobb som er rettet mot skoleungdommer, til en potensiell "drømmejobb" i framtida, eller om de velger en helt annen stillingsannonse. Det viktigste i følgende forslag til undervisningsopplegg er at elevene får et mer bevisst forhold til hva en god jobbsøknad/CV er, og at de får trening i å skrive jobbsøknader og CV'er. 



Under har vi samlet flere lenker med forslag til hvor elevene kan finne stillingsannonser på nettet. Det kan også være en god idé å sjekke i papirutgaven av lokalavisa om de har en oversikt over utlyste stillinger der. Kanskje det er en bestemt dag i uka som stillingsannonser blir publisert? Elevene kan eventuelt skrive en åpen søknad til en arbeidsplass hvor de kunne tenke seg å arbeide. Da vil nettstedet til denne arbeidsplassen være en nyttig kilde for informasjon i utformingen av søknaden. 



Etterpå kan læreren eventuelt be noen av elevene om å presentere stillingsannonsen, jobbsøknaden og CV'en for resten av klassen. Inneholder søknaden og CV'en de elementene som klassen ble enige om på forhånd at en god jobbsøknad/CV bør inneholde? Virker søkeren motivert for jobben? Kommer det fram om han eller hun som har søkt på jobben, har de kvalifikasjonene som stillingen krever i følge stillingsannonsen? Ville de andre elevene i klassen ha innkalt denne søkeren til intervju hvis de var arbeidsgiveren? Hvorfor/hvorfor ikke? 



Når en søker på en jobb, er det imidlertid ikke nok å skrive en god jobbsøknad/CV. Hvis en blir innkalt til et jobbintervju, er det også viktig å gjøre et godt inntrykk her for å få et jobbtilbud. Derfor kan det være en god idé å avslutte undervisningsopplegget med å diskutere i fellesskap i klassen (eller i grupper) hva det er viktig å tenke på når en skal på et jobbintervju. Alternativt kan læreren dele klassen inn i grupper og be dem om å lage et rollespill om et vellykket eller mislykket jobbintervju. 




Nettsteder: 



Til toppentiltoppen

Intervjue en arbeidsledig (kapittel 11)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for årsaker til arbeidsløshet og drøfte måter å redusere arbeidsløsheten på og reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø og bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag

"For de fleste er arbeidet en stor del av hverdagen, både når det gjelder tidsbruk og innhold. Først og fremst gir arbeidet faste inntekter. Det er også en sosial arena, og de fleste opplever det som en viktig del av livet. Å miste jobben blir derfor av mange opplevd som en stor krise. Arbeidsledighet er også et samfunnsproblem, fordi arbeid er avgjørende for verdiskapning i landet. Det er derfor viktig for samfunnet å vite hva som skaper arbeidsledighet, og hvilke tiltak som kan settes inn for å motvirke at folk blir arbeidsledige." ( Streif, s. 156) 



Forslag til undervisningsopplegg: 



Emnet for følgende forslag til undervisningsopplegg er arbeidsledighet. Det er ikke statistikker og antall arbeidsledige som skal stå i fokus, men de personlige historiene og erfaringene. Gjennom å intervjue en arbeidsledig kan elevene kanskje få et lite innblikk i hvordan det er å være uten arbeid. 



Å være arbeidsledig kan være en stor psykisk belastning. Derfor er det viktig at læreren presiserer for elevene at de må være svært bevisste på hvilke spørsmål de stiller i intervjuet, og ikke minst på hvordan de stiller spørsmålene. Elevene bør også reflektere over hvilke andre hensyn de bør ta. Er intervjuobjektet for eksempel komfortabel med å stå fram med fullt navn (og bilde), eller å bli filmet? Eller ønsker han eller hun som blir intervjuet, å være anonym? Hvordan bør de henvende seg til mulige intervjuobjekter? Kjenner elevene noen som er uten arbeid, som de kan spørre om er villige til å stille opp til et intervju? Eller kanskje læreren eller elevene kan ta kontakt med det lokale NAV-kontoret og høre om de har muligheten til å formidle kontakten med en arbeidsledig? Alternativt kan elevene lage et fiktivt intervju, basert på hva de allerede vet om arbeidsledighet, hva de har lært i samfunnsfagundervisningen og artikler om emnet på nett. 



Elevene har kanskje allerede arbeidet med intervjuteknikker i norskfaget? Hvis ikke, eller eventuelt som en oppfriskning av hva de tidligere har lært, kan opplegget begynne med en samtale om intervjuteknikker/hva de bør tenke på når de skal intervjue noen. Læreren noterer stikkord, og lager ei huskeliste med punkter som elevene skal ta med seg videre i arbeidet med intervjuet. 



Undervisningsopplegget passer best som et gruppearbeid. Hver gruppe velger selv hva de vil legge vekt på i intervjuet, og formulerer spørsmål etter hva de ønsker å finne ut. Mulige innfallsvinkler kan for eksempel være den økonomiske situasjonen til han eller hun som er arbeidsledig, årsaker til at de er arbeidsledige, hva de gjør for å fylle dagene, hva de eventuelt gjør for å komme tilbake til arbeidslivet, eller hvordan de opplever det å være uten arbeid. 
 Sammen med intervjuobjektet må gruppene også avgjøre om de skal velge en skriftlig eller digital framstillingsform av intervjuet.

Til toppentiltoppen

En dag i næringslivet (kapittel 11 og 12)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag og vurdere utfordringer ved å etablere en bedrift

Eleven Odd Einar vant prisen for beste selger og beste leder i Akershus-mesterskapet for ungdomsbedrifter. Premien han fikk, var en dag med en næringslivstopp og deltakelse på en konferanse for unge ledere i Canada.

Forslag til undervisningsopplegg:

  • Be elevene om å forestille seg at de er Odd Einar, og skrive dagbok fra dagen med næringslivstoppen og konferansen i Canada.
  • I tillegg til de personlige inntrykkene bør de også legge vekt på hvilke nyttige erfaringer de fikk som de kan ta med seg videre i yrkeslivet.

Til toppentiltoppen

Innovasjon og design (kapittel 12)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere utfordringer ved å etablere en bedrift og bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag

En undersøkelse blant 100 ledere av store norske bedrifter, viser at hele 87 prosent av dem mener at design er viktig for næringslivet i Norge. I undersøkelsen, som er gjennomført av Medialect på vegne av Norsk Designråd, svarer 77 prosent at design er viktig også for deres bedrift. 



Norsk Designråd arrangerer hvert år konkurransen "Unge Talenter". Konkurransen retter seg mot studenter ved norske og utenlandske designhøyskoler, uansett designprofesjon. 




Forslag til undervisningsopplegg: 



Arrangere konkurransen "Unge Talenter" i klassen! 



Før elevene setter i gang med undervisningsopplegget, kan de diskutere i fellesskap i klassen hvilken betydning design har for bedrifter. På denne måten vil elevene også sette i gang tankeprosesser om emnet, som de kan ta med seg i det videre arbeidet med prosjektet. 



Spørsmål til diskusjon i klassen:

  • Hvilken effekt vil god design kunne ha for bedrifter som tilbyr produkter og tjenester?

Hjemmearbeid:

  • Kan elevene finne eksempler på norske bedrifter som har lykkes med god design? Hva ligger bak suksessen til disse bedriftene?

Elevene går deretter sammen i grupper. Hver gruppe får i oppdrag å utvikle en idé til et produkt som de kan delta med i konkurransen i klassen. Her er det viktig at elevene bruker mest mulig kreativitet. Gruppene bør derfor stå svært frie når det gjelder valg av idé til produkt som de vil utvikle, og på hvilken måte de vil presentere resultatet for klassen. Gruppene bør likevel ha de 7 prinsippene for universell utforming , som er utviklet av en gruppe amerikanske eksperter på området, i tankene når de utvikler ideen:

  • Enkel og intuitiv i bruk
  • Forståelig informasjon
  • Toleranse for feil
  • Like muligheter for alle
  • Fleksibel i bruk
  • Lav fysisk anstrengelse
  • Størrelse og plass for tilgang og bruk

De nevnte prinsippene kan også være utgangspunktet for evalueringen av de ulike ideene. 



Dersom elevene ikke blir enige om hvilken gruppe som har utviklet den beste ideen, kan læreren ta avgjørelsen om hvem som er vinneren av konkurransen "Unge Talenter" i klassen. 




Nettsteder:

Til toppentiltoppen

Forretningsidé og forretningsplan for Kafé Julie (kapittel 12)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag og vurdere utfordringer ved å etablere en bedrift

Når man skal opprette en bedrift, er det viktig å ha en klar forretningsidé og en forretningsplan. I dette forslaget til undervisningsopplegg skal elevene arbeide i grupper og lage en forretningsidé og forretningsplan for kafeen Julie. Da er det viktig at alle kjenner godt til de to begrepene og vet hva de innebærer.

A) Spørsmål til diskusjon i klassen:

  • Hva er hovedhensikten med en forretningsidé?
  • Hva er hovedhensikten med en forretningsplan?
  • Hva skal en forretningsidé gi svar på når det gjelder markedet?
  • Hva skal en forretningsplan gi svar når det gjelder mennesker og organisering?
  • Hva skal forretningsplanen gi svar på innenfor området økonomi?

Oppgave: Vurder forretningsplanen til ungdomsbedriften Listen Up UB ut fra det dere nå vet om krav til innholdet i en forretningsplan (individuelt eller i fellesskap i klassen).

Tips: Se også side 166-167 i Streif for informasjon om forretningsidé og forretningsplan.

B) Kafé Julie (gruppearbeid)

Kafédrift er blitt mer og mer populært, særlig i de største byene i Norge. Julie har studert reiseliv og administrasjon ved et universitet i Frankrike, og etter å ha kommet tilbake til Norge ønsker hun å starte en kafé på hjemstedet sitt.

Etter å ha innhentet informasjon i markedet mener hun at ungdommen på hjemstedet har behov for en kafé. Emilie vil selv være daglig leder for kafeen. Hun har en bekjent som er utdannet kokk, og som for tiden er på jakt etter jobb. Dessuten vil hun ta kontakt med en person som har erfaring som medarbeider på en restaurant. Hun har allerede funnet et egnet lokale sentralt ved et kjøpesenter. Hun har også tatt kontakt med en bank som har vist interesse for ideen hennes.

  • Formuler en forretningsidé for Kafé Julie.
  • Sett opp en enkel forretningsplan for Kafé Julie.

Til toppentiltoppen

Resultatbudsjett (kapittel 12)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne trekke ut hovedlinjene i resultat- og balanseregnskapet til bedrifter med manuelle og digitale verktøy

Ungdomsbedriften Baggy UB , som består av Mathias, Christian, Kristine og Marianne , har utviklet en sportsbag for ungdom og voksne. Bagene blir produsert i Øst-Europa, og bedriften forventer å selge 500 bager for 450 kroner per enhet i 2011. I 2010 hadde bedriften et salg på 350 bager til en pris av 400 kroner per enhet.

Elevene har en avtale med en bedrift om produksjon i Estland. Kostnadene til lønn var på 120 kroner per enhet i 2010. I tillegg kom materialkostnader på 60 kroner per enhet. For 2011 øker lønnskostnadene til 140 kroner, og materialkostnadene øker med 25 %.

Bedriften har hjemmekontor hos Christian og betaler ikke husleie. Fra 1.1.2011 har de avtale om å leie et lite kontor i nærheten av der de bor. Leiekostnadene utgjør 24 000 kroner per år. De tok ut 3000 kroner hver i lønn i 2010. I 2011 beregner de lønn på 4000 kroner hver.

Reklamebudsjettet var på 10 000 kroner i 2010, og de øker budsjettet for 2011 med 50 %. Transportkostnader og forsikring som dekkes av Baggy UB, utgjorde 40 kroner per enhet i 2010, og bedriften regner med en økning på 25 % i 2011. Regnskapet fører elevene selv, men de bruker en autorisert regnskapsfører til konsulenthjelp. Kostnadene for regnskapsføreren ble på 8000 kroner i 2010. For 2011 venter bedriften at kostnadene øker med 2000 kroner. Bedriften har ikke gjeld, og dermed påløper ingen rentekostnader for 2010 eller 2011. Diverse kostnader utgjorde 5000 kroner i 2010. For 2011 budsjetterer bedriften med 8000 kroner for diverse kostnader.

Forslag til undervisningsopplegg (gruppearbeid):

  • Sett opp et resultat for bedriften for 2010 der dere bruker modellen resultatbudsjett i ressursfeltet nederst på siden . Bruk i nformasjonen ove r til å beregne virkelig resultat for 2010.
  • Gjør endringer i inndata (forventet økning i inntekter og kostnader), og beregn budsjettert/forventet resultat for 2011. Kommenter resultatet.

Til toppentiltoppen

Ekstra undervisningsopplegg til kapittel 11

Hva skal jeg bli? (kapittel 11)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer i dagens arbeidsmarked

Forslag til undervisningsopplegg (individuell oppgave):

Det er mange yrker å velge mellom, og det kan være vanskelig å ta et valg. Derfor kan det være lurt å finne ut mest mulig om ulike yrker.

Be elevene om å velge ett yrke og finne ut mest mulig om det. Elevene må finne ut hvilken utdanning som kreves, og hva som skal til for å komme inn på studiet. Hva går arbeidet ut på? Hva kan de tjene? Hvordan er arbeidsmarkedet? Er det enkelt å få seg jobb, eller er det mange arbeidsledige med den aktuelle yrkesutdanningen?

Elevene kan gjerne lage en presentasjon for klassen om det yrket de har valgt.

Nettsteder:

  • www.utdanning.no Nettstedet utdanning.no er en nasjonal fellesportal for utdanning, karriere og læring, eid av Kunnskapsdepartementet
  • www.ssb.no Nettstedet til Statistisk sentralbyrå

Partene i arbeidslivet (kapittel 11)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

gjøre rede for organisasjonenes plass i arbeidslivet og drøfte faktorer som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår

Forslag til undervisningsopplegg:

Arbeidslivet består av to parter - arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er hovedorganisasjonen for bedriftene og deres eiere, mens Landsorganisasjonen (LO) er arbeidstakernes hovedorganisasjon.

Del elevene inn i grupper, og be dem lage en muntlig presentasjon av enten

1. NHO - Hva organisasjonen er, hvem den representerer, hvordan den er organisert og finansiert, og hvilke oppgaver den har. - Hva organisasjonen er, hvem den representerer, hvordan den er organisert og finansiert, og hvilke oppgaver den har.

eller

2. LO - Hva organisasjonen er, hvem den representerer, hvordan den er organisert og finansiert, og hvilke oppgaver den har.- Hva organisasjonen er, hvem den representerer, hvordan den er organisert og finansiert, og hvilke oppgaver den har.

Nettsteder:

Til toppentiltoppen