Hva vet elevene om politikk og demokrati? (introduksjon til del 3)

Før en begynner å arbeide med en ny hoveddel i Streif, kan det være interessant å se hva elevene vet og hvilke tanker/meninger de har om emnet for den aktuelle delen. Det kan også hjelpe læreren til å legge opp undervisningen på rett nivå. Det er selvfølgelig ikke forventet at elevene skal vite så mye om et emne før de har begynt å arbeide med det i klassen, men ofte har de flere tanker og meninger om et emne enn de tror.

Del 3 (kapittel 7, 8, 9 og 10) handler om politikk og demokrati. Etter læreplanmålene har vi formulert noen igangsettingsspørsmål til elevene:

  • Hva legger du i begrepet demokrati?
  • Hvilke utfordringer står dagens demokratier overfor?
  • Hvilket parti eller hvilke partier sitter i regjering i Norge i dag?
  • Hvem er ordfører i kommunen din?
  • Har du prøvd å påvirke politikere noen gang? I så fall hvordan?
  • Er det en eller flere politiske saker du kunne tenke deg å kjempe for?
  • Hvorfor er Norge et rikt land, tror du?
  • Hva forbinder du med velferdsstaten?

I kartleggingen av hva elevene vet og hvilke tanker og meninger de har om politikk og demokrati, kan læreren ta utgangspunkt i disse spørsmålene fra Streif. Elevene kan for eksempel samtale om spørsmålene i fellesskap i klassen eller i grupper:

A) Klassediskusjon

Læreren ber elevene om å "tenke høyt" og fortelle hva de vet og hvilke tanker de har til hvert spørsmål. Det er viktig å poengtere at en ikke er ute etter en fasit. Det viktigste er å sette i gang tankeprosessene hos hver enkelt elev. Læreren noterer stikkord som utgangspunkt for en felles diskusjon i klassen.

Kanskje det kan være interessant å stille de samme spørsmålene til elevene etter at de har arbeidet med del 3? Er svarene de samme nå, eller har elevene endret oppfatninger om spørsmålene?

B) Gruppearbeid

Læreren deler klassen inn i grupper. Hver gruppe tar for seg de åtte igangsettingsspørsmålene og noterer stikkord. Etterpå skal gruppene presentere stikkordene for resten av klassen.

Har gruppene den samme kjennskapen til og de samme tankene om politikk og demokrati, eller skiller resultatene seg sterkt fra hverandre?

Menneskerettighetene og demokrati (kapittel 7)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for hvordan en selv kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanaler for påvirkning og kunne gjøre rede for ulike utfordringer for demokratiet
  • diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter
  • gjøre rede for FNs arbeid med fred og menneskerettigheter og forklare FNs rolle i det internasjonale arbeidet for urfolk

Forslag til undervisningsopplegg:

Det fins en rekke gode nettsteder som kan brukes i arbeidet med menneskerettigheter og demokrati, som for eksempel nettstedene til Amnesty International, FN-sambandet, Bistandsaktuelt og artikkelserien "Hvor hender det?" (utgitt av NUPI"). På disse nettstedene finner læreren mye relevant informasjon om demokrati og menneskerettigheter, dessuten elevoppgaver og tips til undervisningen.

Under har vi samlet ulike forslag til hvordan klassen kan arbeide med emnene. Forslagene skiller seg til dels sterkt fra hverandre, og kan på denne måten bidra til en god variasjon i undervisninga.

Aktuelt om demokrati og menneskerettighetene:
Hver dag kan en lese eller høre om aktuelle saker knyttet til emnene demokrati og menneskerettigheter i avisene, i nyhetssendinger eller i andre mediekanaler.

Be elevene om å velge ut en aktuell sak fra media eller fra en av de nevnte nettstedene over. Elevene skal deretter forberede en kort muntlig presentasjon av saken for resten av klassen.

  • Hva gjelder saken?
  • Har det vært snakk om brudd på menneskerettighetene eller "de demokratiske spillereglene"?
  • Hvilke aktører har vært innblandet?

Undervisningsopplegget kan fungere både som individuelt arbeid og som gruppearbeid.

Dikt om demokrati:
Har elevene noen gang tenkt på at å skrive et dikt kan være en politisk handling, og at mennesker i mange land setter livet sitt i fare gjennom å skrive dikt der de kritiserer styresmaktene?

Jabulani Mlotshwa fra Zimbabwe måtte flykte fra myndighetene i landet. Han skriver dikt om demokrati. Lytt til diktet hans i filmklippet på nettstedet til Bistandsaktuelt (engelsk tale) i fellesskap i klassen, og be elevene om å bruke det som inspirasjon til å skrive egne dikt om demokrati.

Etterpå kan (noen av) elevene framføre diktene sine for resten av klassen, og eventuelt henge dem opp i klasserommet.

Mimelek om brudd på menneskerettighetene:
Læreren deler klassen inn i grupper, og gir hver gruppe en kopi av menneskerettighetene, som blant annet finnes på FNs hjemmesider. Gruppene skal så velge ut én av artiklene i menneskerettighetene, og mime en situasjon der den aktuelle artikkelen blir brutt.

De andre elevene får i oppdrag å gjette hvilken artikkel gruppa har valgt. Etterpå kan klassen samtale om på hvilken måte artikkelen ble brutt. Kanskje noen av elevene kjenner til en konkret hendelse eller et land, der det har foregått brudd på denne artikkelen i menneskerettighetene?

Klassens grunnlov:
For at et demokrati skal fungere, er det helt avhenging av at det fins et sett med lover og regler som er allment kjent blant innbyggerne i landet, og av at de blir overholdt og akseptert. Det gjelder også i klasserommet.

Sett opp ei liste med lover og regler for klassen som fellesskap.

  • Hvilke lover og regler må elevene følge, og hvilke bør de følge?
  • Blir lovene og reglene som klassen har blitt enige om i fellesskap, stort sett overholdt i klassen?
  • Hvilke konsekvenser får det dersom noen av elevene i klassen ikke følger lovene og reglene?
  • Hvordan kan en "straffe" brudd på "klassens grunnlov"?

Dødsstraff (kapittel 7)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for hvordan en selv kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanaler for påvirkning og kunne gjøre rede for ulike utfordringer for demokratiet
  • diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter

Forslag til undervisningsopplegg:

Mange elever er opptatt av dødsstraff, og det er et tema som egner seg godt til klassediskusjon. Elevene kan først sette seg inn i temaet ved å svare på disse spørsmålene:

  1. Hvor mange land tillater dødsstraff? Gi eksempler på land som praktiserer dødsstraff.
  2. Hvor mange land har avskaffet dødsstraff de siste ti årene? Gi eksempler.
  3. Hvor mange ble henrettet i 2010?
  4. Hvilke land henretter flest?
  5. Hvilke henrettelsesmetoder benyttes?
  6. Hvilke argumenter brukes for og mot dødsstraff?

Les om døddsstraff på Wikipedia eller på Amnesty Internationals hjemmeside.

Spørsmål til diskusjon i klassen:

  • Hvorfor er dødsstraff brudd på menneskerettighetene?
  • Hva mener du om dødsstraff?

 

Styreformer, menneskerettigheter, økonomi og miljø (kapittel 7 og 13)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter
  • diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og bærekraftig utvikling
  • gjøre greie for årsaker til at noen land er fattige og noen rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verden

Eksempel på spørsmål til refleksjon og diskusjon:

  • Er det noen sammenheng mellom antall brudd på menneskerettighetene og styreformer?
  • Er det noen sammenheng mellom styreformer og økonomi?
  • Er det noen sammenheng mellom økonomisk vekst og miljø?

Forslag til undervisningsopplegg:

Elevene skal bruke nettstedene under (eller eventuelt andre relevante nettsteder og kilder) til å si noe om sammenhengen mellom styreformer, menneskerettigheter, økonomi og miljø.

Dette er et stort emne, og elevene bør derfor arbeide i grupper og gjøre et formålstjenlig utvalg av land. Kanskje kan de sammenlikne styreformer, menneskerettigheter, økonomi og miljø i noen av de fattigste landene i verden og noen av de rikeste, eller sammenlikne land fra ulike verdensdeler?

Gruppene velger selv framføringsform. Diskuter gjerne resultatene i fellesskap i klassen til slutt.

Nettsteder:

Demokrati og valg – ulike innfallsvinkler (kapittel 7, 8 og 9)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for hvordan en selv kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanaler for påvirkning og kunne gjøre rede for ulike utfordringer for demokratiet
  • diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter
  • gjøre greie for styreformen og de viktigste politiske styringsorganene i Norge og drøfte flertallsdemokratiet i forhold til urfolk og minoriteter
  • identifisere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge, og argumentere fra ulike politiske ståsteder

"Stortingsrepresentant for en dag" - Stortinget har lagd underholdende presentasjoner av hverdagen til en stortingsrepresentant og arbeidet med statsbudjsettet, med Bård Tufte Johansen. Kan fungere som temaåpnere i klassen. Noen gode oppgaver i tilknytning til videoene.

En annen innfallsvinkel kan være spørsmål fra Stortingets spørretimedagens timeplan eller arbeidet i de ulike komiteene. Se ellers Stortinget.no og de egne skolesidene til tinget.

For arbeidet i regjeringen, se kalenderen eller pressemeldinger på www.regjeringen.no.

Valg er selvfølgelig spesielt aktuelt som emne i samfunnsfagundervisningen rett i forkant av et stortings-, sametings- eller kommune- og fylkestingsvalg, men følgende forslag til undervisningsopplegg er også relevant selv om det ikke vil finne sted et valg i nærmeste framtid. 

Planen bygger på kapittel 7, 8 og 9, og viser hvordan man kan trekke inn de fleste politiske temaer i tilknytning til et valg. Omfanget av oppgaver er et "bruttoutvalg" slik at man kan velge ut det som er mest aktuelt.

Tema Noen spørsmål til diskusjon Les og gjør Kompetansemål
Demokrati (kapittel 7) Hva er demokrati?
Hva kjennetegner det norske demokratiet, sammenlignet med andre steder i verden?
Er demokratiet den beste styreformen? Hvorfor/hvorfor ikke?

Streif (læreboka):
Side 88–102
Oppgave : 1, 2, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 15, 19, 21, 23.

Streif (nettstedet):
Elevoppgavene og test-deg-selv-oppgavene i kap. 7.
Undervisningsopplegget "Menneskettighetene og demokrati".

Gjøre greie for hvordan en selv kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanaler for påvirkning og kunne gjøre greie for ulike utfordringer for demokratiet.

Diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter.

Gjøre greie for styreformen og de viktigste politiske styringsorganene i Norge og drøfte flertalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoriteter.

Politiske partier og ideologier
(kapittel 8)
Hva står de ulike politiske partiene for, og hvilken ideologi bygger de på?

Streif (læreboka):
Side 106–108
Oppgave : 11, 12, 13, 22.

Streif (nettstedet): Faktakoblingen "Ideologi" i kap. 8.
Elevoppgavene om politiske partier i kap. 8
Undervisningsoppleggene "Politiske partier og ideologier", "Å argumentere for ulike politiske syn" og "Lag en meningsmåling".

Identifisere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge, og argumentere fra ulike politiske ståsteder.
Valgordning, stemmerett og politisk påvirkning
(kapittel 9)
Hvordan blir valg gjennomført i Norge?
Hvem har stemmerett?
Hvordan kan du påvirke politikerne?

Streif (læreboka):
Side 120–126.
Oppgave : 1, 3, 4, 10, 13.

Streif (nettstedet):
Elevoppgavene og test-deg-selv-oppgavene i kap. 9.

Gjøre greie for hvordan en selv kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanaler for påvirkning og kunne gjøre greie for ulike utfordringer for demokratiet.
Det politiske systemet, arbeidet i Stortinget og regjeringen, parlamentarisme
(kapittel 8)
Hvordan blir en regjering dannet?
Hva er parlamentarisme?
Hvilke oppgaver har Stortinget?
Hvilke oppgaver har regjeringen?
Hva er Sametinget?

Streif (læreboka):
Side 104–118.
Oppgave : 3, 4, 5, 24.

Streif (nettstedet):
Test-deg-selv-oppgavene i kap. 8
Elevoppgavene om det norske demokratiet i kap. 8.

Gjøre greie for styreform og de viktigste politiske styringsorgan i Norge og drøfte flertalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoriteter.
Dagens politiske situasjon hva ble resultatet av det siste stortings- og sametingsvalget og kommunevalget?
Hvilke partier sitter i regjering nå?
Hvem er statsminister?
Streif (nettstedet):
Følg med på aktuelle saker rundt valg på nettstedet til Streif og søk i nettavisene etter aktuelt stoff (se oversikt over nettaviser under ressurser på forsiden).
Gjøre greie for styreform og de viktigste politiske styringsorgan i Norge og drøfte flertalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoriteter.

 

Gode nettressurser i arbeid med valg:

Politiske partier og ideologier (kapittel 8)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne identifisere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge, og argumentere fra ulike politiske ståsteder.

Forslag til undervisningsopplegg:

I dette undervisningsopplegget skal elevene arbeide i grupper med politiske partier og ideologier. Hver gruppe velger ett politisk parti, som de skal presentere for resten av klassen.

Produktet kan for eksempel være ei veggavis eller en lysbildepresentasjon, og bør inneholde informasjon om følgende aspekter ved partiet:

  • Kort om partiets historie
  • Oppslutningen om partiet
  • Rollen til partiet i posisjon/opposisjon
  • Sentrale personer i partiet
  • Hvilke saker som er viktige for partiet
  • Hvilken ideologi eller hvilke ideologier partiet bygger på, og hvordan denne ideologien eller disse ideologiene viser seg i partiets standpunkter

Nettsteder:

Å argumentere for ulike politiske syn (kapittel 8)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne identifisere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge, og argumentere fra ulike politiske ståsteder.

Forslag til undervisningsopplegg:

Læreplanen sier at elevene skal kunne argumentere fra forskjellige politiske ståsteder. Dette undervisningsopplegget er en diskusjonsoppgave der elevene skal arbeide sammen to og to. Elevene velger to partier hver og skal finne ut hva disse partiene mener om to saker. Elevene kan for eksempel velge eldrepolitikk, miljø, karakterer i skolen eller andre saker de er opptatt av. De kan gjerne velge saker som er aktuelle der de bor.

I den kommenterte lenkesamlingen på ressurssiden finner elevene lenker til alle de politiske partiene. Når de har satt seg inn i hva deres partier mener om de to sakene, skal de legge det fram for den andre eleven. Husk at elevenes egne meninger ikke spiller noen rolle. Her skal de argumentere for hva deres partier står for.

Lage en meningsmåling om partivalg (kapittel 9)

I samfunnsfag forstår en grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å behandle og sammenlikne tallmateriale om faglige tema, og å bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Regning i samfunnsfag handler også om å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid.

Forslag til undervisningsopplegg:

En enkel form for undersøkelse er en politisk meningsmåling. I dette forslaget til undervisningsopplegg skal elevene arbeide i grupper, og lage en meningsmåling om partivalg.

Spørsmålet de skal stille, er:

Dersom du skulle stemme ved Stortingsvalget i dag, hvilket parti ville du stemme på?

Elevene må bestemme seg for hvem meningsmålingen skal omfatte. Skal den gjelde for elever på skolen? Skal de spørre folk på kjøpesenteret, på bensinstasjonen, eller på et annet sted? I alle tilfeller er det viktig at elevene lager et representativt utvalg dersom de velger en gruppe der de ikke kan spørre alle.

Gruppene lager et skjema der de setter opp variabler som for eksempel kjønn, alder og yrke, ut fra hvilke sammenhenger de vil si noe om. Etterpå presenterer de resultatet for medelevene ved hjelp av en grafisk framstilling eller en tabell. Dersom det er flere som har undersøkt samme gruppe og med samme variabler, kan det være interessant å se om de har kommet fram til samme resultat. Diskuter verdien av meningsmålinger i klassen som en oppsummering.

Læreren må hjelpe elevene med å gjennomføre meningsmålingen. Kanskje stoffet under "Metode og statistikk" i lærerressursen kan være til hjelp når han eller hun skal lose elevene gjennom en plan for undersøkelsen?

En undersøkelse må ha en eller flere problemstillinger. I dette tilfellet er problemstillingen å se hvilken oppslutning de ulike partiene får i en bestemt gruppe, for eksempel i alle Vg2-klassene på skolen, på hele skolen eller blant folk elevene møter på kjøpesenteret. Kanskje vil elevene sammenlikne to grupper, for eksempel elever på Vg1 og på Vg3. Elevene kan også formulere en hypotese og prøve å finne ut om det for eksempel er slik at eldre stemmer mer konservativt enn yngre.

Dersom det er elever i videregående skole som skal undersøkes, gir utvalget av personer som skal spørres, seg selv. Dersom utvalget skal være representativt, må elevene finne ut hva som er representativt for den gruppa de vil undersøke. Da er det egenskapene til de som skal undersøkes, som er viktige. Det kan også være behov for å dele inn deltakerne i undersøkelsen i kategorier, for eksempel Vg2-elever, eldre (det vil si personer over 60 år), osv.

Så må elevene finne ut hvordan de skal samle inn data, altså hvilken undersøkelsesmetode de vil bruke. Skal de lage spørreskjemaer på papir? Skal de lage en undersøkelse på Internett? Skal de hente inn muntlige svar og notere disse ned? Her er det ulike avveininger som må gjøres. De må for eksempel tenke over om spørsmålet som stilles, er sensitivt, og om de dermed kanskje ikke får et ærlig svar. Er det slik at noen vil synes det er ugreit å fortelle en elev hvilket parti de stemmer på? Kanskje. Da vil spørreskjemaer som er anonyme, være en bedre løsning enn muntlig registrering av svarene.

Elevene kan selvsagt utvide undersøkelsen til å ta opp flere spørsmål enn hvilket parti folk vil stemme på. De kan for eksempel spørre folk om hva de stemte ved forrige stortingsvalg, for dermed å kunne si noe om utvikling og tendens. De kan spørre om hvilke saker som er viktige for folks valg. Det er viktig å presisere at spørsmålene må være nøytrale, og at de bør kreve korte svar. Spørsmålene må ikke være ledende («Du stemmer vel ikke Venstre?»), de må være entydige og det må gis klare svaralternativer – avkryssing med alternativer er greit å telle opp i ettertid.

Når alle data er samlet inn, må de telles og systematiseres. Det er problemstillingene og variablene som avgjør hvordan systematiseringen blir. Her må elevene prøve og feile seg fram. Etter at resultatene er talt opp, må elevene bestemme seg for presentasjonsform. Skal de lage en tabell eller en annen form for figur?

Til slutt må elevene gjøre seg noen tanker om det de har funnet ut – de må analysere materialet. Da må de se resultatet i lys av problemstillingen eller problemstillingene. Har undersøkelsen gitt svar på det de spurte om? Er svarene som forventet? Er hypotesen bekreftet?

Nettsteder:

Statsbudsjettet (kapittel 10)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for sentrale kjennetegn ved norsk økonomisk politikk
  • diskutere hovedprinsippene for den norske velferdsstaten og de utfordringene den står overfor

En introduksjon kan være Stortingets video om statsbudsjettet - en humoristisk presentasjon med Bård Tufte Johansen. Se også oppgavene under videoen.

Forslag til undervisningsopplegg om årets statsbudsjett:

Et statsbudsjett er regjeringens oversikt over statens inntekter og utgifter for et bestemt år. Statsbudsjettet sier mye om politikken i Norge og hvilke prioriteringer som gjøres. I dette undervisningsopplegget skal elevene arbeide i grupper og se nærmere på statsbudsjettet for inneværende år.

Spørsmål:

  1. Hvilket departement er ansvarlig for å utforme statsbudsjettet?
  2. Hvor store er statens inntekter og utgifter i statsbudsjettet for i år?
  3. Gjør kort rede for hovedpunktene i budsjettet.
  4. Hva mener opposisjonen om det?
  5. Bruk lenken med fylkesoversikt i statsbudsjettet til å plukke ut tre konkrete tiltak som er nevnt som spesielt viktige for ditt fylke. Prøv å finne ut hvor mye penger det er bevilget til hvert av disse tiltakene. Diskuter hva dere synes om disse tiltakene. Har dere andre oppfatninger om hva som er viktig å satse på i deres fylke?

Her kan du lese om statsbudsjettet:

Hvordan er det å bo der elevene bor? (kapittel 10)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • definere begrepet levestandard og livskvalitet, gjøre rede for årsaker til at levestandarden i Norge har økt og diskutere om økingen har ført til bedre livskvalitet
  • diskutere hovedprinsippene for den norske velferdsstaten og de utfordringene den står overfor

I samfunnsfag forstår en grunnleggende ferdigheter slik:
Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper innebærer å utarbeide, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter (...)

Norge har flere ganger blitt kåret til det beste landet i verden å bo i. Men hvordan er det i den byen eller på det stedet elevene bor? Er folk flest fornøyd med å bo der?

Forslag til undervisningsopplegg:

Før læreren deler klassen inn i grupper, kan dere starte med å se på reportasjen fra Aftenposten fra oktober 2009, der personer i Oslo blir spurt om hvordan de synes det er å bo i Norge.

Elevene får i oppdrag å lage et liknende filmklipp, basert på personer i nærmiljøet.

Målet med oppdraget er å finne ut hvor fornøyd folk flest er med å bo på det stedet de bor, og hva de er fornøyd eller misfornøyd med. Hvordan elevene helt konkret vil formulere spørsmålene sine, er opp til hver enkelt gruppe.

De må også vurdere hvor det er mest hensiktsmessig å gjennomføre intervjuene. Kanskje det er et torg i nærheten av skolen som mange personer kommer forbi, eller en butikk, bensinstasjon eller en annen møteplass i nærmiljøet? Elevene bør også ha noen tanker om målgruppa før de gjennomfører intervjuet. Hvor mange skal de intervjue, og hvem? Skal de ta sikte på å intervjue et mest mulig representativt utvalg fra hjembyen eller hjemstedet, eller skal de konsentrere seg om for eksempel eldre folk eller ungdom?

Spørsmål til en eventuell diskusjon etter at gruppene har presentert filmklippene for klassen:

  • Var de som ble intervjuet, fornøyd med å bo der de bor?
  • Hva var de fornøyd/misfornøyd med?
  • Hva kan politikerne gjøre for at innbyggerne blir mer fornøyd med å bo der de bor?
  • Hvilke tanker har elevene rundt sammenhengen mellom hvilke velferds- og kulturtilbud innbyggerne har der elevene bor, og hvor fornøyd de er med å bo der?
  • Sammenlikn resultatene fra intervjuene til de ulike gruppene. Er resultatene stort sett de samme, eller skiller de seg mye fra hverandre? Dersom variasjonen på resultatene er stor – hva kan være årsaken? (Stikkord: Hvilke spørsmål ble stilt til intervjuobjektene? Hvor mange personer ble intervjuet? Hvem ble intervjuet?)

Velferdsstaten - rikdom og fattigdom (kapittel 10 og 13)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • forklare hva som ligger til grunn for velferdsstaten og vurdere utfordringer som velferdsstaten står overfor
  • definere begrepet levestandard og livskvalitet, gjøre rede for årsaker til at levestandarden i Norge har økt og diskutere om økningen har ført til bedre livskvalitet
  • gjøre rede for årsaker til at noen land er fattige og noen rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verden

Velferdsstaten

Undervisningsopplegg og videoer på Finansdepartements ungdsomssider.

Rikdom og fattigdom

Hvordan skal vi forklare at noen land, for eksempel Norge, har oppnådd en nærmest eventyrlig levestandard, mens folk i andre deler av verden knapt nok får dekket de mest grunnleggende behovene sine? Hvordan kan fattigdommen i verden bli redusert?

Dette er sentrale spørsmål i følgende forslag til undervisningsopplegg:

A) Felles diskusjon i klassen

Opplegget kan begynne med en felles diskusjon i klassen der disse spørsmålene blir tatt opp:

  • Hva innebærer høy levestandard, og hvordan kan en måle levestandarden i et land?
  • Betyr høy levestandard nødvendigvis at livskvaliteten også er høy?
  • Hvorfor er noen land rike, og noen fattige? (Relevante stikkord kan for eksempel være: naturressurser, geografiske forhold, kulturelle forhold, indre politiske forhold, utenrikspolitiske forhold)

B) Gruppearbeid

Klassen blir deretter delt inn i grupper, som hver skal ta for seg utviklingen i ett land i verden. Gruppene velger i utgangspunktet selv hvilket land de ønsker å arbeide med, men læreren bør likevel sørge for at det blir en noenlunde jevn fordeling av land fra ulike deler av verden.

Hver gruppe forbereder en presentasjon for klassen om det landet de har valgt ut. Presentasjonen bør si noe om levestandarden i landet, og om bakgrunnen for den situasjonen landet er i. Er det et rikt land eller et fattig land, eller er det vanskelig å plassere landet i én av disse to kategoriene? Hvis landet kan bli definert som et fattig land, bør gruppa komme med noen forslag til tiltak for hvordan det kan komme ut av fattigdommen.

C) Sammenlikning og felles oppsummering av resultatene

Elevene sammenlikner og oppsummerer resultatene i fellesskap til slutt.

  • Hva mener klassen er de viktigste årsakene til de store økonomiske forskjellene i verden?
  • Er det noen mønstre som går igjen, eller er det de individuelle særtrekkene til hvert land som dominerer?
  • Hvordan kan fattigdommen i verden bli redusert?