Politikk og demokrati

designelement

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter

1. Hva er et demokrati?

a) Demokrati betyr folkestyre. Selv om land med demokrati er veldig forskjellige, har de også mange fellestrekk.
  • Lag din egen definisjon av begrepet demokrati.
  • Lag din egen definisjon av begrepet e-demokrati.

Les i læreboka (se Streif s. 88–89) og se for eksempel på nettsidene til ung.no, ordboka til Universitetet i Oslo/Språkrådet og Store norske leksikon for å finne ulike definisjoner på begrepet demokrati.

b) Nettstedet economist.com har laget en oversikt over hvor demokratiske ulike land er. De har satt opp ulike kriterier, som valgprosess, hvordan regjeringen fungerer, politisk deltakelse, politisk kultur og borgernes friheter som måleenheter, og vurdert landene ut ifra disse kriteriene.

  • Hva bestemmer om et land er demokratisk eller ikke?
  • Tror du det er noen sammenheng mellom hvor utbredt e-demokratiet er i et land og hvor demokratisk landet er?
  • Hvorfor tror du Sverige er mer demokratisk enn Norge? Og hvorfor tror du USA havner på 17. plass og Storbritannia på 23.?
  • Er det noen sammenheng mellom styreform og økonomi?
  • Er det noe som overrasker deg i oversikten?
c) Hva har du lært om demokratibegrepet? Test kunnskapene dine i quizen " Hva vet du om demokrati?" på nettsiden ung.no.

2. Styreform, rettsstat og menneskerettigheter

a) Hva er en rettsstat?
  • Hvilke sammenhenger er det mellom en rettsstat og et demokrati?
  • Er det noen av kjennetegnene på et demokrati som også er kjennetegn på en rettsstat?
  • Kan et land være et demokrati, men ikke en rettsstat? Og kan et land være et diktatur og samtidig en rettsstat?

Les i læreboka (Streif s. 90) og se på definisjonen av rettsstat på nettsidene til NUPI for å finne bakgrunnsinformasjon.

b) Hva er menneskerettighetene?
  • Kom med eksempler på menneskerettigheter.
  • Hvilke erklæringer/konvensjoner om menneskerettigheter er bindende, og hvilke er ikke bindende?
  • Hvem har ansvaret for å sikre menneskerettighetene?
  • Menneskerettighetene har blitt kritisert. Hva tror du denne kritikken går ut på?

På nettstedet til FN-sambandet og i læreboka (se Streif s. 89–90) kan du lese om menneskerettighetene.

c) Amnesty International arbeider med å kartlegge menneskerettighetsbrudd og prøve å få slutt på dem. Velg ut noen saker, for eksempel under "Aksjoner" - "Avsluttede aksjoner".
  • Hvilke land bryter menneskerettighetene?
  • Er det noen sammenheng mellom menneskerettighetsbrudd og styreform? Finner du saker som overrasker deg?
  • Hva slags tiltak satte Amnesty i verk, og hva ble resultatet?

Vurder hva Amnestys arbeid betyr for menneskerettighetssituasjonen i verden.

d) På hvilken måte kan du være med på å arbeide for menneskerettighetene i et e-demokrati?

[...] kunne gjøre rede for ulike utfordringer for demokratiet

3. Utfordringer for demokratiet

a) I mange land er korrupsjon et stort problem.
  • Hva er korrupsjon?
  • I hvilke områder og land er korrupsjon mest utbredt?
  • På hvilken måte er korrupsjon en trussel for demokratiet?

På nettsiden til globalis.no kan du finne statistikk om korrupsjon.

b) Hvilke utfordringer ser du ved et e-demokrati?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

gjøre rede for styreformen og de viktigste politiske styringsorganene i Norge, både norske og samiske, og drøfte flertallsdemokratiet

 

1. Det norske demokratiet

I Norge er makten delt mellom en lovgivende makt (Stortinget), en utøvende makt (regjeringen) og en dømmende makt (domstolene). I tillegg har vi et lokaldemokrati som består av fylkeskommuner og kommuner. Sametinget skal sikre samenes rettigheter innenfor det norske demokratiet. Norge er også et monarki. Det vil si at vi har en konge som statsoverhode.

a) Stortingets arbeid:
  • Hvilke oppgaver har Stortinget?
  • Hva er en partigruppe, og hva gjør den?
  • Hva er en komité?
  • Hvordan blir en lov til?
  • Hvilke andre saker enn lover arbeider Stortinget med?

Under "Stortinget og demokratiet" på Stortingets nettsider finner du informasjon om Stortinget og arbeidet der.

b) Hva skjer på Stortinget denne uka?

Gå inn på kalenderen og se hva som er programmet for i dag og påfølgende dager. Du kan også se hvilke saker som er til behandling nå.

b) Hvilke saker er regjeringen opptatt av akkurat nå? Er dette saker som er viktige for deg?

Sjekk hvilke saker regjeringen arbeider med nå ut fra pressemeldinger eller kalenderen på www.regjeringen.no.

c) Hvordan er forholdet mellom Stortinget og regjeringen?

For å svare på dette spørsmålet må du lese om parlamentarisme. I læreboka (se Streifs. 109) og i Bokmålsordboka/Nynorskordboka kan du finne definisjoner av begrepet parlamentarisme.

d) Trenger vi Sametinget? Dette spørsmålet ble stilt i en pubdebatt under samisk kulturuke i 2010. Hva mener du?

I artikkelen "Diskuterer Sametinget på brun pub" fra nrk.no kan du lese mer om pubdebatten.

e) Hvilke oppgaver har kongen i dag? Hva ville ha skjedd dersom kongen ikke fulgte loven? Hvor stor makt har egentlig kongen?

På Kongehusets nettsider og på Wikipedia kan du lese om kongens oppgaver og hvilken makt han har.

f) På hvilken måte har du makt i et demokrati? Tror du at du har mer makt i et e-demokrati enn i et mer tradisjonelt demokrati?

I lydklippet "E-demokrati" øverst på siden kan du finne ulike eksempler på hvilken makt du har i et demokrati.

analysere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge

2. Politiske partier

a) Hvilket parti passer for deg?

Prøv Nettavisens valgomat (kortest) eller NRKs valgomat (lang) og finn ut hvilket parti som passer best for deg.

b) Norske velgere stemmer ikke på det samme partiet ved hvert valg, og mange stemmer ikke i det hele tatt.
  • Hva tror du er årsaken til at mange bestemmer seg i siste liten for hva de skal stemme?
  • Hvorfor tror du mange skifter parti ofte?
  • Har media mer makt enn de politiske partiene?
Grunngi svarene dine.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

utforske og diskutere hvordan man kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanaler for innflytelse

1. Å stemme ved valg

a)
  • Hva er du med på å bestemme når du stemmer ved et valg?
  • Hvor ofte er det valg i Norge?
  • Hvem har stemmerett i Norge?
  • Hva må du ha med deg når du skal stemme?
  • Hvor kan du stemme på forhånd og på selve valgdagen?

På nettstedet til Kommunal- og regionaldepartementet finner du en informasjonsfilm der du blant annet får vite hvordan en stemmer ved stortingsvalg.

b) Stemmerettsalderen i Norge er i dag 18 år. Det diskuteres om den bør settes ned til 16 år. Flere norske kommuner er med på et prøveprosjekt der 16-åringer får stemmerett ved kommunevalget i 2011.

  • Ville du ha brukt stemmeretten din dersom du hadde hatt muligheten til å stemme ved stortings- og sametingsvalget og ved kommunevalget? Hvorfor / hvorfor ikke?
  • Synes du at 16-åringer bør få stemmerett?

innslaget fra Dagsrevyen i NRK får du vite mer om dette prosjektet, og hvilke reaksjoner det fikk i forkant av kommunevalget.

2. Å påvirke politikken

a) I lydklippet "E-demokrati" øverst på siden blir det sagt at du kan ta direkte kontakt med og påvirke dem som bestemmer ved hjelp av "de moderne tekniske hjelpemidlene".
  • Hvilke hjelpemidler tror du dette er snakk om?
  • Dersom du skulle ta kontakt med dem som bestemmer, hvilken sak ville du ha tatt opp, og hvordan ville du ha kontaktet dem?
b) Det er flere måter du kan påvirke politikken på selv om du ikke har stemmerett. En vanlig måte er ulike aksjoner. En sak som har ført til bruk av flere ulike aksjonsformer, er planene om å bygge kraftmaster i Hardanger.

Hvilke ulike aksjonsformer har vært tatt i bruk i denne saken? Har aksjonene ført fram?

På nettsidene til regjeringen.no og nrk.no kan du lese mer om aksjonene rundt kraftmastene i Hardanger.

c) Sivil ulydighet er en omstridt aksjonsform. Mange mener det er udemokratisk, mens andre mener det kan forsvares å bruke sivil ulydighet i tilfeller der demokratiet ikke fungerer godt nok.
  • Hva er sivil ulydighet?
  • Hva mener du om sivil ulydighet?
  • Er det saker du kunne tenke deg å delta i sivil ulydighet for?

På nettsidene til Natur og ungdom finner du eksempler på bruk av sivil ulydighet som aksjonsform. Du kan også lese mer om sivil ulydighet på nettsiden til Store norske leksikon.

d) Tror du at e-demokratiet kan få flere unge til å delta i politikken?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

gjøre rede for sentrale kjennetegn ved norsk økonomisk politikk

1. Norsk økonomisk politikk

  • Hva er økonomisk politikk?
  • Hvem vedtar den økonomiske politikken i Norge?
  • Hvem har ansvaret for å følge opp den politikken som blir vedtatt?
  • Hva er handlingsregelen, og hva er hensikten med den?

På Finansdepartements skolesider, ungokonomi.noNorges Bank og Statistisk sentralbyrå kan du finne informasjon om norsk økonomisk politikk.

2. Oljen og norsk økonomi

Olje og gass gir store inntekter til det norske samfunnet. Staten tjener penger på og mange mennesker arbeider i næringer som har med olje- og gassvirksomhet å gjøre. På Statistisk sentralbyrås sider om nasjonalregnskapet (Årlig nasjonalregnskap, 2013, BNP og bruttoprodukt etter næring), utenrikshandelen og oversikt over energiforbruk kan du finne ut mer om hvilken rolle oljen spiller i norsk økonomi. Et sammendrag finnes i artikkelen "Sekundærnæringene: fra industri til olje" på forskning.no.

  • Hvor stor del av den norske befolkningen er sysselsatt i oljesektoren?
  • Hvor stor del av BNP utgjør oljesektoren?
  • Hvor stor del av eksporten fra Norge består av olje og gass?
  • Hvor stort er Statens pensjonsfond Utland (ofte kalt «Oljefondet»)?
  • Hvilke fornybare energikilder fins det, og hvilke er i bruk i Norge?

diskutere hovudprinsippene for den norske velferdsstaten og de utfordringene den står overfor

3. Velferdsstaten

Hva betyr velferdsstaten Norge for dem som har opplevd noe annet? Og hva har en god velferdsstat gjort oss nordmenn til? Dette er spørsmål som blir stilt til en iraner, en kongoleser og en polakk i lydklippet  Hvem er vi? fra NRK-programmet Norgesglasset. Hvilke svar gir de?

  • Ifølge iraneren er den norske velferdsstaten i verdensklasse. Hvordan begrunner han den påstanden?
  • Hva er ifølge kongoleseren forskjellen på en fattig nordmann og en fattig afrikaner?
  • "En norsk kvinne har det bedre enn en polsk kvinne". Hvordan begrunner polakken denne påstanden?

4. Å påvirke velferdspolitikken

I et e-demokrati har du gode muligheter til å ta kontakt med politikerne og påvirke politikken direkte.

  • Dersom du skulle ta kontakt med en politiker for å prøve å påvirke velferdspolitikken, hvilken sak ville du ha tatt opp, og hvilke virkemidler ville du ha brukt for å nå fram til politikeren?
  • Tror du det ville ha nyttet å ta direkte kontakt med politikerne?

I lydklippet øverst på siden kan du høre om hva et e-demokrati er, og finne eksempler på hvordan du kan påvirke politikerne direkte

5. Flere fattige i Norge

a) Ny statistikk viser at det har blitt flere fattige i Norge de siste årene.
  • Hvordan kan en definere en fattig person?
  • Hvorfor har flere havnet under fattigdomsgrensa i Norge de siste årene, tror du?

På temasiden om sosialhjelp fra ung.no kan du lese mer om fattigdom i Norge.

b) Hvordan er det å være tigger?
  • Hvordan tror du det er å tigge?
  • Hvorfor er tigging ofte forbundet med skam, tror du?
  • Hvordan blir tiggerne møtt av andre mennesker?
  • Hvem gir oftest og hvem gir sjelden penger til tiggerne? Hvorfor tror du det er slik?
  • Pleier du å gi penger til tiggere? Hvorfor / hvorfor ikke?

diskutere begrepene økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling og forholdet mellom dem

6. Norge – verdens beste land å bo i?

a) I årsrapporten fra FNs utviklingsprogram (UNDP) for 2010 er Norge kåret til verdens beste land å bo i.

Hva tror du ligger bak dette?

I artikkelen "FN: Best å bo i Norge" fra nettstedet abcnyheter.no kan du lese om rapporten fra UNDP.

b) Hvordan er det å bo i Norge? Hva kan Norge bli bedre på?

et filmklipp fra Aftenposten om en busstur fra vest til øst i Oslo kan du høre hvordan folk i Oslo synes det er å bo i Norge.

c) Artikkelen "Finland verdens beste land å bo i" fra nrk.no viser til en undersøkelse med et helt annet resultat.
  • Hvorfor tror du denne undersøkelsen har et annet resultat?
  • Hva forteller disse undersøkelsene oss? Viser de for eksempel at mennesker i land øverst på lista nødvendigvis er lykkeligere enn de lenger nede på lista?

 

designelement

Lenker

KAPITTEL 7:

KAPITTEL 8:

 

KAPITTEL 9:

KAPITTEL 10: