Hvilke tanker har elevene om kulturforståelse? (introduksjon til del 2)

Før en begynner å arbeide med en ny hoveddel i Streif, kan det være interessant å se hvilke tanker elevene har om emnet for den aktuelle delen. Det kan også hjelpe læreren til å legge opp undervisningen på rett nivå. Det er selvfølgelig ikke forventet at elevene skal vite så mye om et emne før de har begynt å arbeide med det i klassen, men ofte har de flere tanker og meninger om et emne enn de tror.

Del 2 (kapittel 5 og 6) handler om kulturforståelse. Etter læreplanmålene har vi formulert noen igangsettingsspørsmål til elevene:

  • Hva tenker du på når du hører begrepet kultur?
  • Hva er norsk kultur?
  • Hva er en fordom?
  • Hva er positivt i et flerkulturelt samfunn?

I kartleggingen av hvilke tanker elevene har om kulturforståelse, kan læreren ta utgangspunkt i disse spørsmålene fra Streif. Elevene kan for eksempel diskutere spørsmålene i fellesskap i klassen eller i grupper: 




A) Klassediskusjon 



Læreren ber elevene om å "tenke høyt" og komme med assosiasjoner til hvert spørsmål. Det er viktig å poengtere at en ikke er ute etter en fasit. Det viktigste er å sette i gang tankeprosessene hos hver enkelt elev. Læreren noterer stikkord som utgangspunkt for en felles diskusjon i klassen. 



Kanskje det også kan være interessant å stille de samme spørsmålene til elevene etter at de har arbeidet med del 2? Er svarene de samme nå, eller har elevene endret oppfatninger om spørsmålene? 



B) Gruppearbeid 



Læreren deler klassen inn i grupper. Hver gruppe tar for seg de fire igangsettingsspørsmålene til del 2 og noterer stikkord. Etterpå skal gruppene presentere stikkordene for resten av klassen. 



Har gruppene de samme tankene om kulturforståelse, eller skiller resultatene seg sterkt fra hverandre?

 

Til toppentiltoppen

Norsk kultur? (kapittel 5)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

Hva er egentlig norsk kultur? Svaret på dette vil nok variere ut fra hvem du spør. Likevel er det noen trekk som ofte framheves som typisk norske.

En måte å gå fram på for å finne ut hva som er de dominerende oppfatningene om hva norsk kultur er, er å se på hvordan vi presenterer oss for andre. Under finner elevene lenker til nettsteder som presenterer Norge og norsk kultur for turister. Del klassen inn i grupper og be hver gruppe om å bruke informasjonen de finner her, til å svare på spørsmålene under. Svarene kan de presentere muntlig for klassen.

  1. Hvordan presenteres Norge og norsk kultur?
  2. Hvilket inntrykk får dere av Norge, nordmenn og norsk kultur ved å studere disse nettstedene?
  3. Hvilke sider av norsk kultur går ofte igjen? Er det noen av presentasjonene som bryter med dette bildet?
  4. Hva synes dere om den måten Norge og norsk kultur blir presentert på? Stemmer dette med deres syn på Norge/norsk kultur?
  5. Tror dere at disse nettstedene hadde framstilt norsk kultur på samme måte dersom de hadde blitt laget for 50 år siden? Eller om 50 år?

Nettsteder:

  • Nettstedet visitnorway.com presenterer seg som offisiell reiseguide for Norge. Her finner du informasjon om Norge, norsk kultur, reisemål osv.
  • norway.com er et engelskspråklig nettsted med reiselivsinformasjon om Norge
  • Nettstedet fjellsiden.no presenterer turisme i den norske fjellheimen
  • Nettstedet olavsrosa.no presenterer turisme med spesiell vekt på den norske kulturarven
  • Nettstedet Nasjonale turistveger gir en oversikt over de nasjonale turistveiene i Norge
  • Fjellandfjord er et nettsted som presenterer norske vestlandsfjorder.
  • På nettstedet discovernorway.no (i regi av Innovasjon Norge) presenteres ulike reisemål i Norge - på engelsk
  • Nettstedet Fjord Norway presenterer turisme i norske fjorder
  • Nettstedet gonorway.no gir en fyldig presentasjon av Norge og norsk kultur for turister
  • norway.org er det offisielle nettstedet om Norge i USA. Her finner du informasjon om Norge, norsk kultur og historie og turistinformasjon på engelsk
  • reuber-norwegen.de - tysk reiselivsside om Norge
  • Nettsidene til Hurtigruten
  • Nettstedet ski-norway.co.uk gir informasjon om skiturisme i Norge. Engelsk tekst.

 

Til toppentiltoppen

Samisk kultur (kapittel 5)

Tverrfaglig undervisningsopplegg: samfunnsfag og historie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere hovedtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over hva det vil si å være urfolk og definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

I) Typisk samisk?

På nettstedene under fins det mye informasjon om samene, sett ut ifra ulike synsvinkler. Her fins det blant annet informasjon om:

  • samisk historie
  • samisk kultur
  • samiske språk
  • samisk religion, tro og mytologi
  • samepolitikk
  • samene som urfolk
  • dagsaktuelle saker for samene
  • samisk statistikk

Læreren deler elevene inn i grupper og ber dem om å sette seg inn i emnet samisk kultur. Gruppa velger et tema innenfor emnet som de vil fordype seg i, enten fra lista over eller et annet tema. 



Gruppa lager så en presentasjon av temaet de har valgt, som de skal vise fram for klassen etterpå. De velger selv hvilken framstillingsform de ønsker å bruke, og som egner seg best i forhold til det temaet de har valgt, hvilke ressurser de har tilgjengelig i klassen, og hvor mye tid de har på å utforme presentasjonen. 




Aktuelle nettsteder: 

  



II) Flaut å være same?

Se utdrag fra filmen Min mors hemmelighet i artikkelen "Skammen ut av skapet" fra Aftenposten.

Diskuter i grupper eller i fellesskap i klassen:

  • Hvorfor tror du mange skjulte at de var samer?
  • Hva innebar fornorskningspolitikken ?
  • Hva kan Min mors hemmelighet fortelle om virkningene av fornorskningspolitikken?

 

Til toppentiltoppen

Religion og kultur (kapittel 5)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gi eksempler på hvordan religion påvirker samfunn og kultur og definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid.

I dette undervisningsopplegget skal elevene arbeide i grupper med religion og kultur. Hver gruppe velger en religion og presenterer de kulturelle særtrekkene ved religionen for klassen. Gruppene står fritt til å velge hvilken religion de vil, men dersom de velger en annen enn de religionene de finner på lista under, må elevene finne relevante nettsteder og stoff om emnet selv. Gruppene står også fritt til å velge på hvilken måte de vil presentere resultatet av arbeidet for resten av klassen.



Det er viktig at læreren presiserer at elevene skal legge vekt på sammenhengen mellom religion og kultur. Gruppene skal altså ikke fokusere på innholdet i religionen, men på hvilke kulturelle trekk som har opphav i religionen, som for eksempel høytider, mat- og klesskikker, normer og verdier. I tillegg bør de si noe om i hvilken grad og eventuelt hvordan de kulturelle særtrekkene ved denne religionen påvirker det norske samfunnet og norsk kultur. 




Nettsteder:

 

Til toppentiltoppen

Hiphop (kapittel 5)

Tverrfaglig undervisningsopplegg for samfunnsfag, engelsk og utdanningsprogrammet musikk, dans og drama.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

På nettstedet til læreverket Stunt for engelskfaget i videregående skole finner du et undervisningsopplegg om hiphop.

I undervisningsopplegget lærer elevene ikke bare om hiphop-kulturen, men elevene blir også oppfordret til å lage en egen rap. Rapen kan handle om et samfunnsfaglig emne, og opplegget passer derfor fint til flere tema og kapitler i Streif, men er kanskje spesielt relevant for kapittel 5 (Kultur).

Undervisningsopplegget kan også bli brukt som utgangspunkt for et tverrfaglig arbeidsopplegg for fagene samfunnsfag og engelsk og for utdanningsprogrammet musikk, dans og drama.

 

Til toppentiltoppen

Kulturell globalisering (kapittel 5, 6 og 13)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering og definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

Globalisering er et viktig trekk ved vår tid, og preger hverdagen vår i stadig større grad. I dette undervisningsopplegget skal elevene konsentrere seg om den kulturelle globaliseringen, og opplegget passer derfor godt på tvers av kapittel 5 ("Kultur"), 6 ("Kulturmøter") og 13 ("En verden uten grenser"). 



Nettstedene under er først og fremst ment som bakgrunnsstoff, det vil si tekster elevene kan lese for å få innspill til hva de kan tenke på, og hvor de eller læreren kan lete videre etter mer informasjon. 




Forslag til undervisningsopplegg:

Be elevene om å ta for seg en vanlig dag: klærne deres, alt de spiser og drikker, musikken de hører på, filmene de ser, nettstedene de er inne på, alt de leser, og hvilke ord de bruker når de snakker. 



Hvor kommer alt fra, hvor er varene og tjenestene produsert? Be dem lage en liste. 



Andre mulige problemstillinger som elevene kan arbeide med i grupper:

  1. Hva innebærer kulturell globalisering?
  2. Hvordan preger den kulturelle globaliseringen verden?
  3. Hvordan preger den kulturelle globaliseringen hverdagen vår?
  4. Hva er bakgrunnen for at den kulturelle globaliseringen preger hverdagen vår i stadig større grad?
  5. Hvilke positive konsekvenser har den kulturelle globaliseringen?
  6. Hvilke negative konsekvenser har den kulturelle globaliseringen?

Nettsteder: 



 

Til toppentiltoppen

Introduksjonsprogrammet for flyktninger (kapittel 5 og 6)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid beskrive hovedtrekk ved kulturen til noen minoriteter i Norge og drøfte utfordringer i flerkulturelle samfunn

Introduksjonsloven: 



"Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet."

(Fra §1. "Lovens formål" i kapittel 1 i Introduksjonsloven) 




1. september 2004 ble det innført et introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger i Norge. Målet med programmet er å styrke flyktningenes muligheter for å bli integrert i det norske samfunnet så raskt som mulig. I programmet inngår blant annet arbeids- og språkpraksis. Bosettingskommunen er ansvarlig for å gi flyktningene et introduksjonstilbud, og for individuell tilpasning. 




 

I arbeidet med introduksjonsprogrammet for flyktninger fins det mange ulike innfallsvinkler. Under har vi skissert tre forslag til hvordan klassen kan arbeide med dette programmet. Undervisningsopplegget passer best som gruppearbeid. 




A) Kartlegging:

Gruppene får i oppdrag å kartlegge hvordan situasjonen er når det gjelder introduksjonsprogrammet for flyktninger i kommunen deres. Hvilke tilbud fins, og hvor mange deltar i programmet? 



Kartleggingen kan enten gjennomføres gjennom kontakt med flyktningkonsulenten i kommunen, eller gjennom informasjon fra Internett eller andre kilder. 




B) Intervju:

Gruppene får i oppdrag å intervjue hver sin person som deltar/har deltatt i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Hvilke erfaringer har han eller hun med dette programmet? 



C) Lage et opplegg for en fiktiv flyktningfamilie i kommunen 



Elevene får i oppdrag å lage et opplegg for en fiktiv flyktningfamilie som snart ankommer kommunen. 
 Før de utarbeider opplegget, må de avgjøre hvor familien kommer fra, hva som er årsaken til flyktningstatusen deres, og hvor mange personer familien består av.

Noen punkt som det kan være viktig å tenke på/ta hensyn til i opplegget:

  • Hvilke hensyn bør kommunen ta til de ulike familiemedlemmene? Har de for eksempel barn som trenger barnehage- eller skoleplass? Hvilke jobbmuligheter fins i kommunen?
  • Hvor skal de bo? Hva trenger de av praktiske ting til å begynne med?
  • Hvordan kan kommunen legge best til rette for at familien blir integrert i nærområdet og i lokalsamfunnet?
  • Hva med språklige utfordringer?
  • Er det noen spesielle hensyn kommunen bør ta med tanke på deres kulturelle/religiøse bakgrunn?
  • Er det noen spesielle hensyn kommunen bør ta med tanke på deres livssituasjon, som for eksempel traumatiske opplevelser?
  • Hva med praktisk informasjon? Hva slags informasjon trenger de, og hvordan får de tak i denne informasjonen?
  • Hvordan bør kommunen motta flyktningfamilien når de ankommer kommunen?

Nettsteder med mer informasjon om introduksjonsprogrammet: 



 

Til toppentiltoppen

Norsk asylhistorie (kapittel 5 og 6)

Tverrfaglig oppgave: samfunnsfag og historie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive hovedtrekk ved kulturen til noen minoriteter i Norge og drøfte utfordringer i flerkulturelle samfunn og definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

Lytt til lydklippet "Alt om asyl: et blikk på asylhistorien i Norge" fra NRK og svar på disse spørsmålene (individuelt eller i grupper):

  1. Når kom de første flyktningene til Norge, og hvem var de?
  2. Hva blir regnet som den første "masseinnvandringen" til Norge?
  3. Når kan en si at Norge fikk en organisert asylpolitikk, som har dannet grunnlaget for dagens politikk på dette området?
  4. Hva er forskjellen mellom en flyktning og en asylant, ifølge FNs definisjon fra 1951?
  5. På hvilken måte endret flyktningstrømmen til Norge seg etter andre verdenskrig?
  6. Når ble de første asylmottakene bygd i Norge?
  7. Hvilket syn har dagens regjering på asylpolitikken?

Lydklipp fra NRK: "Alt om asyl: et blikk på asylhistorien i Norge" (mp3-fil)

 

Til toppentiltoppen

Kulturkonflikt – et rollespill (kapittel 5 og 6)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne definere begrepet kultur og gi eksempler på at kultur varierer fra sted til sted og endrer seg over tid og beskrive hovedtrekk ved kulturen til noen minoriteter i Norge og drøfte utfordringer i flerkulturelle samfunn og forklare hvorfor fordommer oppstår og diskutere hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides

I følgende undervisningsopplegg blir elevene utfordret til å både reflektere rundt spørsmålet om hva en kultur er, og rundt hva som kan være årsaken til kulturkonflikter. Dette er sentrale problemstillinger i kapittel 5 og 6 i Streif, og undervisningsopplegget passer derfor godt som et opplegg på tvers av disse to kapitlene. 




Forslag til undervisningsopplegg: 



Læreren deler klassen inn i grupper. Hver gruppe får i oppdrag å lage et rollespill der det oppstår en konflikt på bakgrunn av et møte mellom to (eller flere) kulturer. Etterpå skal gruppene presentere rollespillene for resten av klassen. 



En kulturkonflikt kan for eksempel være mellom kulturer med ulik etnisk eller religiøs bakgrunn, mellom by- og bygdekulturer, mellom kulturer fra ulike geografiske områder eller mellom kulturer basert på ulik generasjonstilhørighet. Konflikten kan med andre ord ta utgangspunkt i en konflikt mellom en hovedkultur og en delkultur, mellom en delkultur og en annen delkultur, eller mellom ulike undergrupper til delkulturene. 



Det er opp til læreren om han eller hun vil ta en diskusjon i klassen om hva en kultur er, før elevene starter med gruppearbeidet. 



Spørsmål til diskusjon etter framføringen av rollespillet:

  • Hvilke ulike kulturer var innblandet i konflikten?
  • Hva gikk kulturkonflikten ut på? Hvordan oppstod den, og hva var årsaken til konflikten?
  • Hvordan opplevde de som var innblandet i konflikten, situasjonen?
  • Fant de en løsning på konflikten? Hva synes elevene i så fall om denne løsningen? Kunne den ha blitt løst på en annen måte?
  • Kunne kulturkonflikten ha vært unngått? I så fall, hvordan?
  • Har noen i klassen opplevd en liknende kulturkonflikt? Fortell om opplevelsen!

 

Til toppentiltoppen

Hvordan kan rasisme hindres? (kapittel 6)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hvorfor fordommer oppstår og diskutere hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides

Diskuter i klassen:

    1. Hva er hovedpoenget i artikkelen du finner på lenken under?
    2. Tror du det som kommer fram i artikkelen, er rett?
    3. Hvordan mener du at rasisme kan motarbeides?

Nettsted:

"Gjenkjenning hindrer rasisme" Artikkel om rasisme fra nettstedet forskning.no

 

Til toppentiltoppen

Minoritetskulturer (kapittel 6)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive hovedtrekk ved kulturen til noen minoriteter i Norge og drøfte utfordringer i flerkulturelle samfunn

Forslag til undervisningsopplegg: 



Vi skiller ofte mellom nasjonale minoriteter - som kvener, samer, romfolket, tatere og jøder - og nye minoriteter - som tyrkere, vietnamesere, pakistanere, polakker osv. I dette undervisningsopplegget skal elevene bli kjent med og arbeide med noen av de nasjonale og nye minoritetsgruppene i Norge. Resultatet av arbeidet kan for eksempel være ei veggavis der minoritetsgruppene blir presentert. 



Klassen blir delt inn i grupper. Hver gruppe velger en minoritetsgruppe som er representert i Norge i dag, og gjør rede for hovedtrekk ved deres kultur. Nettstedene under kan hjelpe elevene i valget av gruppe og i informasjonsinnhentingen. De to første lenkene gir dem en oversikt over innvandrergrupper i Norge i dag, mens de andre lenkene inneholder informasjon om utvalgte minoritetsgrupper. Til slutt finner de også en lenke til Utrop - Norges første flerkulturelle avis, som kan være nyttig dersom de ønsker å fokusere på en dagsaktuell sak knyttet til minoritetsgruppa deres. 





Aktuelle nettsteder og artikler:

 

Til toppentiltoppen

Tolke bilder

I ei avis eller i et tidsskrift tar fotografen og redaksjonen mange valg før de aktuelle bildene blir plukket ut og publisert. Ved å se bilder i en større sammenheng kan en trene seg opp til å forstå hva redaksjonelle bilder forteller om en hendelse eller en person. Dokumentet "Bildeanalyse" av Paul S. Amundsen er en innføring i analyse av bilder, og inneholder mange eksempler på bildeanalyse og gode ideer til oppgaver.

Kapittel 6: Forslag til tolking av bildet på side 76-77 i Streif

 

Bildetekst: Jæren, 2007: Uvanlig godt integrert i den lokale kulturen - eller annerledeslandet i full blomstring? Kreditering: Samfoto/Knut Egil Wang

Noen punkter til en tolkning:



Hva ser vi?

Både forgrunnen og bakgrunnen i bildet er mørk. To utelamper med sterkt lys forsterker neonskiltet på taket av McDonald's, og blikket blir dratt mot den retningen som traktoren kjører. Vi ser traktoren godt, plassert foran bygningen og med reflekser av lys over seg. I forgrunnen skimter vi det tradisjonelle steingjerdet på Jæren.


Hva vil fotografen fortelle oss med dette bildet?

  • Vise at tradisjon og modernitet lever side om side?
  • At det lokale og det globale godt kan leve sammen?
  • Utfordre fordommene våre? Ler vi av denne sammenstillingen, og hvorfor gjør vi i så fall det? Har vi fordommer om Bygde-Norge?
  • Advare mot kunstige og sterile innslag i tradisjonsrike bygdekulturer? Si at McDonald's-imperialismen sniker seg inn overalt og ødelegger tradisjonelle verdier og landskap?
  • Eller er det bare et fint bilde av en traktorfører som skal kjøpe seg mat - en tilfeldig hendelse?
  • Hva med oss som ser? Ser vi det bare som et flott bilde - til og med som et poetisk bilde av et utsnitt av en virkelighet vi kjenner?

Bildet er hentet fra boka Traktorland av Knut Egil Wang (Cappelen 2008). Traktorland er en fotobok om traktorer og traktorkultur på Jæren. Se www.knutegilwang.com for flere bilder i samme serie.

Kapittel 6: Forslag til tolking av bildene på side 78 og 79 i Streif

Oppgave 17 i boka: 



Hva ser du i forgrunnen? Hva ser du i bakgrunnen? Er det noe du finner påfallende? Hvilken tolkning synes du fotografene legger opp til? 




Bildet på side 78: 



Hva ser vi?

Bildetekst: Fra et gjengmiljø i Oslo Kreditering: All over Press/Dagbladet/Aleksander Nordahl

Forgrunnen er dominert av halve ansiktet til en ung mann. Øyet og blikket ser rett på oss. Hånden dekker over nederste del av ansiktet. Vi ser at han har ørering, han har mørk hudfarge og er kledd i en svart T-skjorte.
 Gutten ønsker å dekke seg til og være anonym. Hvorfor?
 Guttene i bakgrunnen vender ryggen til oss. De vil også være anonyme. Vi ser at de er unge, ut fra klesdrakt, kroppsbygning og kroppsholdning. Er det skuddsikre vester de har på seg?



Hva vil fotografen fortelle oss med dette bildet? 



Selv uten bildetekst hadde nok tolkningen vår gått i retning av et gjengmiljø, kriminelle innvandrere i det moderne Norge. De er ikke enkeltindivider for oss, men representerer visse grupper som vi kjenner til via medieoppslag. 
Vil fotografen da utfordre fordommene våre om at «alle svarte unggutter er noe vi bør være redde for»?




Bildet på side 79: 



Hva ser vi? 



 

Bildetekst: Fra feriestedet Benidorm i Spania Kreditering: All Over Press/Magnum Photos/Martin Parr

Forgrunnen er dominert av et eldre par som vi ser bakfra. De er hvite, de er anonyme og de har like hodeplagg. Vi tror de er eldre, ut fra det vi ser av kroppsholdning og klesdrakt. Vi ser at de er i «Syden» et sted, fordi de betrakter et strandmiljø, og fordi vi ser noe som minner om hotellkompleks i bakgrunnen. 



Hva vil fotografen fortelle oss med dette bildet? 



Bildeteksten sier hvor vi er, og vi vet at mange norske pensjonister har langtidsferie eller feriebolig i Spania. Men vi hadde vel kunnet gjette det likevel? De er fremmende på stedet der de er, de er tilskuere. Vi ser ikke ansiktsuttrykket deres. For fotografen er det tydelig at det er paret som er objektet.




Begge bildene: 



Hva vil fotografene fortelle oss med disse bildene?

  • Bildene er tydelig arrangerte og signaliserer en holdning hos fotografene. Kanskje vil de utfordre stereotypiene våre om ulike grupper? Vi har så lett for å dømme uten å tenke på enkeltindivider.
  • Eller vil de vise at den ene gruppementaliteten og gruppeatferden ikke er noe bedre enn den andre?
  • Eller vil de ganske enkelt henge ut det de oppfatter som klare grupper i Norge?

Hvorfor tror du disse to bildene er stilt sammen i boka? Hva mener du det kan si om hva bilderedaktøren av boka vil ha fokus på?

 

Kapittel 6: Forslag til tolking av bildet på side 80-81 i Streif

 

Oppgave 18 i boka:



Studer bildet på side 80-81. Hva ser du på bildet? Hvilket inntrykk gir forholdet mellom forgrunn og bakgrunn? Kjenner du igjen noe i komposisjonen på bildet fra andre medieoppslag om ulike grupper i samfunnet? 




Noen punkter til en tolkning: 



Hva ser vi? 



Kreditering: All Over Press/Magnum Photos/Ferdinando Scianna

Vi ser et halvt ansikt med mørk hudfarge, med fokus på de brune øynene. Bak henne er et utsnitt av et annet ansikt med hvit hudfarge og blå øyne.
 Jenta i forgrunnen ser alvorlig inn i kameraet, blikket er tomt og matt. Blikket i bakgrunnen lyser klart og blått mot oss.




Hva vil fotografen fortelle oss med dette bildet?

  • Hvor sårbare innvandrere i et fremmed land er, og særlig innvandrere som skiller seg ut fra majoritetsbefolkningen?
  • Vil fotografen samtidig gi oss assosiasjoner i retning av at individet er sårbart og fremmedgjort i et samfunn der alt blir kontrollert av staten? Og at minoriteter har et særlig problem fordi de også må innrette seg etter majoriteten? Tankene våre blir dratt i retning av et kontrollsamfunn: Storebror ser deg.
  • Det er også noe ved bildet som drar oss i retning av science fiction og datastyrte hoder eller individer. Vi skal kanskje få sympati med den ene mot de mange, med individet mot kollektivet?

I dette perspektivet kan det være interessant også å vurdere bildene på side 43, 100-101, 170-172, 180-181, 202, 210-211 og 214.



Det er en vanlig medieteknikk å framheve individet for å få oppmerksomhet om en sak, for eksempel:

  • enkeltindividet som offer for en gruppe eller for storsamfunnet
  • enkeltindividet som hever seg over grupper og/eller storsamfunn

Be elevene for eksempel om å studere medieoppslag som har å gjøre med store idrettsarrangementer, næringslivssaker, kriminalsaker, mennesker som ikke får rettighetene sine eller hendelser fra Helse-Norge.

 

Til toppentiltoppen