Hvilke tanker har elevene om individ og samfunn? (introduksjon til del 1)

Før en begynner å arbeide med en ny hoveddel i Streif, kan det være interessant å se hvilke tanker elevene har om emnet for den aktuelle delen. Det kan også hjelpe læreren til å legge opp undervisningen på rett nivå. Det er selvfølgelig ikke forventet at elevene skal vite så mye om et emne før de har begynt å arbeide med det i klassen, men ofte har de flere tanker og meninger om et emne enn de tror.

Del 1 (kapittel 1, 2, 3 og 4) handler om individ og samfunn. Etter læreplanmålene har vi formulert noen igangsettingsspørsmål til elevene:

Hvem er du?

  • Hvordan har du blitt den du er?
  • Hvorfor tror du mange velger å gifte seg?
  • Hvorfor tror du mange ektepar velger å gå fra hverandre igjen?
  • Hvor mye tjente du i fjor, og hva brukte du pengene på?
  • Hvilket ansvar har du som forbruker?
  • Hva slags lovbrudd tenker du på når du hører ordet kriminalitet?
  • Hvilke straffereaksjoner kjenner du til?

I kartleggingen av hvilke tanker elevene har om individ og samfunn, kan læreren ta utgangspunkt i disse spørsmålene fra Streif. Elevene kan for eksempel diskutere spørsmålene i fellesskap i klassen eller i grupper:

A) Klassediskusjon

Læreren ber elevene om å "tenke høyt" og komme med assosiasjoner til hvert spørsmål. Det er viktig å poengtere at en ikke er ute etter en fasit. Det viktigste er å sette i gang tankeprosessene hos hver enkelt elev. Læreren noterer stikkord som utgangspunkt for en felles diskusjon i klassen. 



Kanskje det også kan være interessant å stille de samme spørsmålene til elevene etter at de har arbeidet med del 1? Er svarene de samme nå, eller har elevene endret oppfatninger om spørsmålene? 



B) Gruppearbeid

Læreren deler klassen inn i grupper. Hver gruppe tar for seg de åtte igangsettingsspørsmålene til del 1 og noterer stikkord. Etterpå skal gruppene presentere stikkordene for resten av klassen. 



Har gruppene de samme tankene om individ og samfunn, eller skiller resultatene seg sterkt fra hverandre?

Til toppentiltoppen

Rollekonflikt - et rollespill (kapittel 1)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å undersøke trekk ved sosialiseringen av ungdom i Norge

I kapittel 1 i Streif er rollekonflikt et sentralt begrep. Alle elevene har nok opplevd en rollekonflikt én eller flere ganger, enten bevisst eller ubevisst. Det kan for eksempel ha skjedd i rollen som sønn eller datter, som bror eller søster, som venn eller venninne, som klassekamerat eller klassevenninne, som skoleelev, som deltaker på et idrettslag eller som arbeidstaker. Derfor skulle det heller ikke være vanskelig for elevene å sette seg inn i emnet. 



Rollekonflikt kan defineres som : "når alle har ulike forventninger til deg fordi du har ulike roller i forhold til dem" ( Streif, s. 13) 



Forslag til undervisningsopplegg:

Læreren deler elevene inn i grupper. Hver gruppe får i oppdrag å lage et rollespill med rollekonflikt som emne. Gruppa velger ut en person som er utsatt for minst to ulike forventninger ut fra ulike roller. Etterpå framfører gruppene rollespillet for klassen. 



Spørsmål til eventuell diskusjon etter framføringen:

  • Hva gikk rollekonflikten/-e ut på?
  • Hvilke ulike roller hadde han eller hun som ble utsatt for rollekonflikten, i forhold til de andre personene i gruppa?
  • Hvordan opplevde "hovedpersonen" konfliktsituasjonen?
  • Fant de som var innblandet i konflikten, en løsning på situasjonen? Hva synes elevene i så fall om denne løsningen? Kunne den ha vært løst på en annen måte?
  • Kunne han eller hun som opplevde rollekonflikten, ha unngått å komme i denne situasjonen? I så fall, hvordan?
  • Har noen i klassen opplevd en liknende rollekonflikt? Fortell om opplevelsen!

Til toppentiltoppen

Ulike måter å leve på – fordeler og ulemper (kapittel 2)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for endringer i familie- og samlivsformer gjøre rede for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i et samliv og diskutere følger av samlivsbrudd

Kapittel 2 i Streif handler om ulike måter å leve på. Eksempler på dette kan være:

  • Ekteskap mellom to personer av ulikt eller samme kjønn
  • Samboerskap mellom to personer av ulikt eller samme kjønn
  • Ekteskap eller samboerskap med eller uten barn
  • Kjernefamilie eller storfamilie
  • Eneforsørger
  • Å bo alene

Forslag til undervisningsopplegg: 



Læreren samler forslag til ulike måter å leve på fra elevene. Dette kan være et godt utgangspunkt for en styrt klassediskusjon om fordeler og ulemper ved de ulike måtene å leve på.

Til toppentiltoppen

Sett opp et månedsbudsjett (kapittel 3)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne regne ut inntekter, planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi

Forslag til undervisningsopplegg: 



Forbruk, sparing og budsjettføring er sentrale emner i kapittel 3 i Streif. I dette undervisningsopplegget skal elevene reflektere rundt disse emnene gjennom å sette opp et månedsbudsjett for en fiktiv familie. Opplegget kan fungere både som et gruppearbeid og som individuelt arbeid. 



Læreren kan eventuelt gi elevene modellen for et husholdningsbudsjett , og be dem om å bruke den som et utgangspunkt for budsjettene. Det er viktig at elevene fyller inn alle feltene så nøyaktig som mulig. I modellen er en stordriftseffekt regnet til 20 %. Det vil si at det er en fordel når flere bor sammen, for visse utgifter (som for eksempel husleie og møbler) blir betalt per boenhet. 



Der elevene ikke kjenner til summene i budsjettet, kan de bruke HYPERLINK "http://script.sifo.no/cgi-bin/standard/standard.cgi" SIFOs standardbudsjett . 



Etterpå kan elevene sammenlikne budsjettene i fellesskap i klassen: 



Skiller budsjettene seg mye fra hverandre, eller er de relativt like? Hvilke poster inneholder budsjettene? Hvilke poster skiller seg mest/minst fra hverandre når det gjelder størrelse? I hvilken grad er budsjettene realistiske? Var det vanskelig å få balanse i regnskapet? 



Til slutt kan læreren be elevene om å reflektere rundt sparing, med utgangspunkt i budsjettene deres. Læreren kan be elevene om å se for seg at familien som de har satt opp et budsjett for ønsker å spare penger til for eksempel en dyr ferietur, til å kjøpe seg ei hytte, til å pusse opp badet eller til mopeden som tenåringen i huset har drømt om lenge. Hvordan kan familien spare penger til dette? Her bør elevene reflektere rundt hva som er faste og hva som er variable utgifter, og hvor det er størst fleksibilitet i budsjettet.

Til toppentiltoppen

Rollespill: Hvilke rettigheter har du ved kjøp av en vare? (kapittel 3)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte rettighetene en har som forbruker og diskutere forbrukeren sitt etiske ansvar

Forslag til undervisningsopplegg:

Elevene går sammen i grupper på to og to og forbereder et rollespill der en konflikt har oppstått mellom en ekspeditør og en kunde som har kjøpt en vare i en butikk. Elevene velger selv hva slags butikk, hvilken vare og hvilket problem konflikten gjelder, som for eksempel en konflikt knyttet til reklamasjon eller bytting av en vare.

I forberedelsen til rollespillet er det viktig at elevene setter seg inn i hvilke rettigheter en har som forbruker og hva de aktuelle lovene sier. Hvilke regler gjelder? Hvem har rett - kunden eller ekspeditøren? Hvordan løser de konflikten?

Aktuelle nettsteder:

Nettstedet til Forbrukerrådet

 Forbrukerrådets klageguide

Forbrukerkjøpsloven

Angrerettloven

Kjøpsloven

Til toppentiltoppen

Inkassosaker: dårlige betalere eller ofre? (kapittel 3)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte rettighetene en har som forbruker og diskutere forbrukeren sitt etiske ansvar

Forslag til undervisningsopplegg:

I dette forslaget til undervisningsopplegg kan elevene enten arbeide individuelt eller i små grupper.

Sammenlikn utgangspunktet til VG og Lånekassen med artikkelen fra NA24 og en artikkel du selv velger fra artikkelsamlingen til Gjeldsofferalliansen. Hvordan forholder de ulike tekstene seg til inkassosaker og forbrukere som er rammet av inkasso?

Skriv et brev til et gjeldsoffer med gode råd om hvordan situasjonen kan bedres. Kom med forslag til en tiltaksplan med utgangspunkt i informasjonen fra lenkene under.

Diskuter etterpå i fellesskap i klassen:

"Inkassosaker: dårlige betalere eller ofre?"

Nettsteder:

Artikkel fra Dine Penger med råd i inkassosaker

Lånekassen om inkasso

Artikler fra Gjeldsofferalliansen (GOA)

" 333 000 Nordmenn svartelistet ". Artikkel fra NA24

Til toppentiltoppen

Lovbrudd - studer og tolk en tabell (kapittel 4)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, begrunne hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forebygges.

Forslag til undervisningsopplegg:

Læreren deler elevene inn i grupper, og gir hver gruppe en kopi av tabellen under. Gruppene arbeider så med følgende spørsmål:

  • Bruk tid på å sette dere inn i tabellen under. Hva er enheter, variabler og verdier her?
  • Hvilken informasjon gir tabellen oss? Beskriv noen tendenser.
  • Hva kan denne tabellen brukes til? For hvem er den viktig?
  • Velg ut tre typer lovbrudd. Presenter dem i et diagram ut fra enheter, variabler og verdier. Sammenlikn og kommenter de tre kategoriene av lovbrudd. Er det store forskjeller når det gjelder hva slags lovbrudd nordmenn og ikke-vestlige innvandrere er offer for? Hvorfor/hvorfor ikke?

Presenter resultatene for klassen.

Påstand til eventuell diskusjon i klassen til slutt: «Ikke-vestlige innvandrere lever farligere enn nordmenn.»

Tabell

Til toppentiltoppen

Ungdomskriminalitet (kapittel 4)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, begrunne hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forebygges

Forslag til undervisningsopplegg:

Temaet for dette undervisningsopplegget er ungdomskriminalitet. Elevene kan bruke nettstedene under (eller andre relevante nettsteder eller fagressurser) til å lage et foredrag om ungdomskriminalitet i Norge i dag.

Mulige problemstillinger og emner:

  • Hva er definisjonen på ungdomskriminalitet?
  • Hvor omfattende er ungdomskriminaliteten?
  • Hvem er de unge lovbryterne (hvem er "den typiske ungdomskriminelle")?
  • Hva slags lovbrudd begår barn og unge?
  • Hvorfor begår barn og unge lovbrudd?
  • Er det store forskjeller i ungdomskriminaliteten i storbyer og på mindre steder?
  • Forebygging av ungdomskriminalitet
  • Reaksjoner på ungdomskriminalitet
  • Utviklingen i ungdomskriminaliteten

Nettsteder:

Informasjon om kriminalitet blant barn og unge  Fra politiet.

Regjeringens "Krafttak mot barne- og ungdomskriminalitet" (2005)

Kriminalomsorgen: Barn og straff (inkl. ungdom)

Kriminalstatistikk fra SSB

" Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 ". En trendrapport laget av Oslo politidistrikt og Oslo kommune, publisert 18. mai 2010.

" Slik er ungdommen som er krimgjengangere ". Artikkel fra Dagbladet, 9. mai 2010.

" Jentegjeng skaper frykt ". Artikkel fra NRKs nyhetssider, 1. september 2010.

Til toppentiltoppen

Ekstra regneoppgaver til kapittel 3

  1. Klassen skal på fjelltur med overnatting, og de leier en buss som koster 5000 kroner. Overnattingen koster 265 kroner per elev. Det er 27 elever i klassen, og de skal ha 3 overnattinger på turen. De må beregne mat for 150 kroner per dag. Til sammen har klassen spart 10 000 kroner til turen. Resten skal betales i egenandeler. Hvor mye må hver elev betale for denne turen?
  2. Zuhal skal på ferie til Kypros i høstferien. Hun har funnet en billig chartertur hvor flytur og hotellopphold koster 3000 kroner for en uke. Til feriebudsjettet beregner hun 1000 kroner i lommepenger. Hun betaler for ferien selv med lønnen hun tjener på restauranten hvor hun jobber som kelner. I restaurantjobben tjener hun 207 kroner timen, og får gjennomsnittlig 100 kroner i tips per vakt (en vakt varer 4 timer). Hun blir trukket 20 % i skatt, men det hun får i tips, er skattefritt. Hvor mange vakter må hun jobbe for å betale ferieturen sin?
  3. Amir har startet en vervekampanje for lokallaget i SOS rasisme. Medlemskontingenten er på 120 kroner. Lokallaget hadde et samlet budsjett på 20 040 kroner, og etter vervekampanjen er summen steget til 36 000 kroner. Hvor mange nye medlemmer ble vervet under kampanjen?
  4. Finn en annonse på en leilighet eller et hus til salgs i nærmiljøet ditt (i lokalavisen eller på nettsiden til en eiendomsmegler). Bruk lånekalkulatoren på nettstedet lanekalkulator.no for å regne ut hva lånet koster med 20 års nedbetalingstid, per måned og totalt, hvis du skal kjøpe denne boligen (du låner hele kjøpesummen). Hvor mye må du tjene per måned dersom du skal bruke inntil 30 % av lønnen til nedbetaling av gjeld?
  5. Lag din egen regneoppgave for en person der du bestemmer hvor mange timer han eller hun arbeider, hva timelønnen er og eventuelt overtidsarbeid/ferie. Lag en fasit og be en medelev løse oppgaven.

Til toppentiltoppen

Å tolke bilder

I ei avis eller i et tidsskrift tar fotografen og redaksjonen mange valg før de aktuelle bildene blir plukket ut og publisert. Ved å se bilder i en større sammenheng kan en trene seg opp til å forstå hva redaksjonelle bilder forteller om en hendelse eller en person. Dokumentet "Bildeanalyse" av Paul S. Amundsen er en innføring i analyse av bilder, og inneholder mange eksempler på bildeanalyse og gode ideer til oppgaver.

Kapittel 2: Forslag til tolking av bildet på side 22-23 i Streif

brudepar

Bildetekst: På den bilfrie øya Givær
Kreditering: Knut Egil Wang

Oppgave 6 i boka:



Hvordan har fotografen bak bildet framstilt det å gifte seg? Grunngi svaret ut fra komposisjonen i bildet. 




Hva ser vi? 



I forgrunnen: Et nygift par. Bruden drar blikkbokser festet med et tau. De kommer et sted fra og skal et sted hen. Blikkene er festet framover. Hva ser de der framme?



I bakgrunnen: En rekke like, tomme hus, et norsk flagg. Bak husene er det ikke noe - havet? Himmelen? Eller?

Fokus: Brudeparet midt i bildet, ved et veikryss med tre valg, og brudeparet velger den ene. Husene som er målet for vandringen deres.



Hva vil fotografen fortelle oss med dette bildet? 



Er dette en tilfeldig setting, noe fotografen fanget opp en dag på den bilfrie øya, eller er bildet arrangert? Dersom bildet er arrangert, vil fotografen noe mer enn å lage et blinkskudd. Vi spør også hvorfor fotografen har valgt å ta bildet i svart-hvitt. Understreker det det golde og sterile som ligger i bildet?



Er det tilfeldig at landskapet er goldt, at husene er strenge og tomme? Er det tilfeldig at landskapet er goldt, og at det virker som om disse husene er ved verdens ende: hit og ikke lenger? At du har kommet fram, og her skal du bli?

Er det så vanskelige kår et ekteskap har? Hvordan kan en bygge og utvikle et samliv og en familie under så strenge rammer?

Til toppentiltoppen