Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å undersøke trekk ved sosialiseringen av ungdom i Norge

1. Sosialisering av ungdom

a) "Om barna dine blir engler eller banditter som voksne, har du som far eller mor stor innflytelse over", viser en ny undersøkelse fra Høgskolen i Bergen.

• Er du enig i dette? Hvordan kan det foreldrene gjør eller ikke gjør, føre til at ungdommer blir lovbrytere eller ikke?
• I artikkelen "Dårlig oppdragelse gir forbrytere" fra Vårt Land blir det hevdet at mangel på normer og sanksjoner kan føre til at ungdom får vanskeligheter med å takle hverdagen. Hvilke normer og sanksjoner kan det være snakk om? Hvilke normer og sanksjoner mener du er viktig for ungdom?
• Er det forskjell på hvilke grenser foreldre setter for jenter og for gutter i ungdomstida?

b) Det er ikke lett å være ungdom, men det er ikke så lett å være forelder heller. På temasidene om oppdragelse på nettstedet elevsiden.no finner du en beskrivelse av tre ulike foreldreroller: serviceytende, iscenesettende og kompetente foreldre.

• Hvilke positive og negative sider ser du ved de ulike foreldrerollene?

c) I filmklippet "Objektiv lykke, finnes det?" (se øverst på siden) blir flere ungdommer spurt om hva lykke er for dem.

• Tror du det som gjør dem lykkelige nå, fortsatt vil gjøre dem lykkelige om 30 år? Eller tror du lykke vil bety noe annet for dem senere i livet?

forklare hvorfor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturer og diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid

2. Kjønnsroller

I alle kulturer er det spesielle oppfatninger av hva som er kvinnelig, og hva som er mannlig. Tradisjonelt har kvinners oppgaver i samfunnet vært knyttet til det å ta vare på barn og hjem, mens menn oftere har hatt oppgaver utenfor hjemmet. Likestillingstanken i vår vestlige kultur i dag har utjevnet mange av forskjellene mellom kvinne- og mannsroller. Eller?

a) Ifølge artikkelen " Barn og kjønnsroller: jeg vil ha rosa tøfler" fra nettsiden til Foreldre&Barn er det lettere for jenter å gjøre gutteting enn det er for gutter å gjøre jenteting.

• Er du enig i dette? Hva tror du årsakene til dette kan være?

b) Hvorfor er gutter og jenter forskjellige, og hvorfor velger vi ofte ulike yrker? Er vi født sånn eller blitt sånn? Dette er spørsmål som sosiolog og komiker Harald Eia stilte i tv-serien "Hjernevask" i 2010. Hva tenker du om dette?

I artikkelen "Likestillingsparadokset" forklarer Eia og Ole Martin Ihle sitt syn på forskjeller mellom kjønnene. De sier blant annet: "Internasjonale spørreundersøkelser viser at menn over hele verden er mer interessert i å jobbe med tekniske yrker enn kvinner, mens kvinner overalt er mest interessert i å jobbe med sosiale. Og det rare er at kvinner ofte blir mindre interessert i å jobbe innen tekniske fag jo mer likestilt landet blir."

• Hvordan forklarer de dette?
• Er du enig eller uenig med dem?

c) Kjønnsroller varierer mellom kulturer, men ulike oppfatninger av hva som er kvinnelig og mannlig, kan også eksistere samtidig innenfor den samme kulturen. Noen er mer likestilte, andre mer tradisjonelle. Kan du finne eksempler på dette fra Norge?

• For mange menn med innvandrerbakgrunn som er oppvokst med et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster i sin kultur, kan den sterke vektleggingen av likestilling i det norske samfunnet være en utfordring. På hvilken måte tror du likestillingen kan by på utfordringer for disse mennene?
• I artikkelen " Åpenhjertig om kjønnsroller blant muslimske menn " fra nettsiden til Kilden – informasjonssenter for kjønnsforskning, kan du lese mer om hvordan mange muslimske menn i Norge opplever dette.

d) I filmklippene "Damer mekker bil i Afrika" og "Møt en geisha" fra NRK kan du finne eksempler på forskjellige kjønnsroller.

• Hva forteller disse klippene om kjønnsroller og om hvordan kjønnsroller varierer mellom og innenfor kulturer?

e) I dag mener de fleste i Norge at kvinner og menn skal ha like muligheter og at alle skal kunne velge fritt. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. I tida etter andre verdenskrig og fram til likestillingskampen på 1970-tallet, var det vanlig at kvinner ikke hadde lønnet arbeid, men var husmødre.

• Hvordan tror du det var å være husmor på 1950- og 1960-tallet? Hvilke positive sider hadde husmorsamfunnet? Hvilke negative sider ser du ved det?
• I artikkelen "Undertrykte lykkelige kvinner" fra forskning.no kan du lese mer om husmorsamfunnet.

f) I filmklippet øverst på siden blir spørsmålet "Objektiv lykke, finnes det?" stilt. Hva mener du om det?

• Tror du det er forskjell på hva lykke betyr for ulike kjønn eller for personer fra ulike kulturer?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

gjøre rede for endringer i familie- og samlivsformer

1. Endringer i familie- og samlivsformer

Før industrialiseringen levde mange i storfamilier i Norge. Mange generasjoner hadde felles husholdning og bodde i samme hus. I dag er kjernefamilien det vanligste, men det fins fortsatt mange ulike familie- og samlivsformer i Norge.

a) Hvorfor velger de fleste av oss å leve i en kjernefamilie? Hvilke fordeler kan storfamilien ha?

• I filmklippet "Kan vi lære noe av storfamilien?" kan du møte en storfamilie som bor på Grünerløkka i Oslo.

b) Kjernefamilier med homofile foreldre og barn er historisk sett en ny familietype.

• Hvilke utfordringer gir denne familietypen, når det gjelder rettigheter i samfunnet? Hvorfor er det mange ulike meninger om homofiles rett til å adoptere og få barn, tror du? Hva mener du?
• I artikkelen "Kjernefamilie med to mødre" fra Aftenposten kan du møte en slik kjernefamilie.

c) En stor del av den norske befolkningen bor alene i dag. Noen bor alene i deler av livet, for eksempel før de gifter seg, eller fordi de har mistet den de delte livet med. Flere og flere bor også alene hele livet.

• Hvor mange bor alene i Norge i dag?
• Hvordan har utviklinga vært de siste årene?
• Hva tror du er årsakene til at flere lever alene?

I befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå kan du finne mer informasjon om familielivet.

d) Er det å være enslig det samme som å være ensom?

• Hva kan ensomhet gjøre med dem som er ensomme?
• Hvordan kan man unngå å bli ensom?
• Kjenner du noen som er mye alene?

I filmklippet Ensomhet fra NRK-programmet Puls kan du blant annet møte en person som har opplevd å være ensom.

e) I filmklippet "Objektiv lykke, finnes det?", som du finner øverst på siden, nevner noen familie og gode venner når de blir spurt om hva som gjør dem lykkelige.

• Hvorfor tror du familie og gode venner betyr så mye for dem?
• Hvor mye betyr familie og gode venner for deg?

gjøre rede for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i et samliv og diskutere følger av samlivsbrudd

2. Regler for samliv

a) Mange lever sammen uten å gifte seg. De er samboere. Derfor fins det nå også regler for samboerskap.

• Hva går denne loven ut på? Hvorfor har man laget disse reglene? Hva er forskjellen på å være samboer og å være gift når man har disse reglene?
• På Justis- og politidepartementets temaside om arv og i artikkelen "Samboere er sikret arv i ny lov" fra Aftenposten kan du lese mer om denne loven.

b) Hvilke forskjeller er det på rettighetene til homofile og heterofile som lever i partnerskap eller ekteskap? Hva mener du om dette?

• Artikkelen "Homoekteskap" fra en utstilling på Norsk Folkemuseum gir en god oversikt over temaet.

c) Regissør og filmskaper Piers Sanderson skal gifte seg, og er på jakt etter "hemmeligheten bak et godt ekteskap". Derfor besøker han flere ektepar, for å høre om erfaringene deres. I filmklippet "Hemmeligheten bak et godt ekteskap " fra NRK får du vite hvilke råd de gir ham.

• Hvilke råd ville du gitt til Piers?

3. Å gå hver sin vei – samlivsbrudd

a) Å bryte opp et ekteskap eller samboerforhold er smertefullt for dem det gjelder. Det blir ofte ekstra vanskelig for barn når foreldrene går fra hverandre.

• Hvilke konsekvenser kan samlivsbrudd få for barn?
• Hva vil du anbefale foreldre til å gjøre for å skåne barna mest mulig ved et samlivsbrudd?

I denne informasjonsfolderen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og i artikkelen "Konsekvenser for barnet" på nettsiden til skilsmisse.net kan du lese mer om samlivsbrudd og barn.

b) Samlivsbrudd angår mange mennesker hvert år i Norge. I befolkningsstatistikken til Statistisk sentralbyrå kan du finne ut hvor mange som giftet seg og skilte seg i fjor.

• Hvor mange par inngikk ekteskap i fjor?
• Hvilke andre opplysninger gir SSB om dem som gifter seg?
• Hvor mange par tok ut skilsmisse og separasjon i fjor?
• Hvilke andre opplysninger gir SSB om dem som velger å gå fra hverandre?
• Hvordan er ekteskapsstatistikken (fra 1966 til i dag) for ditt hjemfylke (se tabell 1 lenger nede på siden)?
• Hvordan er statistikken for skilsmisser og separasjoner (fra 1966 til i dag) for ditt hjemfylke (se tabell 2 lenger nede på siden)?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

regne ut inntekter, planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere hvordan sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi

(Tips: På ressurssiden finner du informasjon om bruk av regneark og flere eksempler på regneark som kan være til god hjelp når du arbeider med oppgavene under.)

1. Inntekt

a) Hva er forskjellen på lønn og inntekt? Nevn noen eksempler på ulike typer inntekt.

b) Hvordan er forholdet mellom norske kvinner og menn når det gjelder inntekt? Hva ligger bak denne forskjellen?

c) Håkon har en ekstrajobb ved siden av skolen. Han jobber i en butikk som selger mobiltelefoner. Ordinær timelønn er 150 kroner. Ettersom han har mye skolearbeid, har han bare muligheten til å jobbe lørdager. Om lørdagen er det arbeidstid fra klokka 9 til klokka 17. Han jobber i alt 30 lørdager i året. Lørdager er det 50 % overtidsbetaling i tillegg til ordinær lønn.

• Hva er Håkons samlede brutto årslønn?

d) Oda jobber tre vakter i uka på et treningssenter. Ordinær timelønn er 185 kroner. Hver tredje vakt er på en søndag eller helligdag med 100 % overtid. Hver vakt er på 5 timer. Hun har ferie 4 uker i året.

• Hva er Odas brutto årslønn?

På Statistisk sentralbyrås temaside om inntekt og i en artikkel om likelønn på nettstedet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet kan du finne mye nyttig informasjon om inntekt.

2. Hva bruker du pengene dine på?

a) I innslaget fra NRK-programmet FBI nevner økonomieksperten brus som et eksempel på en vare som ikke koster så mye, men som kan bli en stor utgiftspost dersom en kjøper det én eller flere ganger hver dag.

• Har du noen lignende utgiftsposter?
• Hva bruker du pengene dine på?
• Dersom du skal spare penger, hvilke utgiftsposter kan du spare inn på?
• Hvordan kan du få bedre kontroll over økonomien din?

På nettstedet til ung.no kan du lese relevant bakgrunnsstoff om ungdom og forbruk.

b) Regn ut hvor stort forbruket ditt er en vanlig måned. Hvordan finansierer du dette forbruket?

3. Hva koster familien din?

a) Bruk SIFOs kalkulator for å regne ut hva familien din koster ifølge standardbudsjettet.

• Tror du tallene du kommer fram til, er realistiske?

Se også modellen for husholdningsbudsjett i ressursfeltet nederst på siden.

4. Låneopptak

a) I artikkelen "Halvparten låner til forbruk" fra nettstedet e24.no kommer det fram at nordmenn låner stadig mer penger til forbruk.

• Hvilke fordeler og ulemper kan det ha å låne penger til forbruk?

b) Hva er annuitetslån, og hva er serielån?

• På nettstedet til Forbrukerrådet kan du finne en kort forklaring på forskjellen mellom annuitetslån og serielån.

c) Bruk DnB NORs lånekalkulator til å regne ut hvor store de månedlige utgiftene blir på et boliglån på 1 000 000 som skal nedbetales over 25 år med 4 prosent rente.

• Hvorfor blir det du må betale den første måneden høyere for et serielån enn for et annuitetslån?
• Se også modellen for beregning av lån i ressursfeltet nederst på siden.

d) Velg en utdanning, og finn ut hvor lenge du må studere for å fullføre denne utdanningen. Finn ut hvor mye du kan få i lån og hvor mye dette lånet vil koste deg ved hjelp avstøttekalkulatoren og lånekalkulatoren til Lånekassa. Du vil låne mest mulig for å få god tid til å studere.

• Hva vil lånet koste totalt?
• Hvor mye må du betale i hver termin (1 år = 4 terminer)?
• Hvor mange år etter avsluttet utdanning vil du bruke på å betale tilbake lånet?

e) Du er student og leier en hybel midt i sentrum. Nå har det dukket opp et tilbud på en sofa som du bare "må" ha. Du ser at du ikke har nok penger akkurat nå, og du er derfor nødt til å bruke kredittkortet for å finansiere restbeløpet på 3000 kroner. Dette planlegger du å betale tilbake over 3 år.

Gå til nettsiden kredittkortinfo.no og velg et kredittkort. Ta med informasjonen om dette kortet til en lånekalkulator, og finn ut:

• Hvor mye koster dette lånet deg over 3 år?
• Hva skjer dersom du er for sent ute med betalingene?
• Hva kan skje dersom du etter ett år skjønner at du ikke makter tilbakebetalingen?

drøfte rettighetene en har som forbruker og diskutere forbrukeren sitt etiske ansvar

5. Jeg som forbruker

a) Hvilke rettigheter har du som forbruker når du kjøper en vare i en butikk?

• På nettstedet til Forbrukerrådet kan du finne informasjon om rettighetene til forbrukeren og lenker til aktuelle lover.

b) Hva vil det si å være en bevisst forbruker? Hva kan du gjøre for å bli en mer bevisst forbruker?

• På nettstedene til miljømerket Svanen , Etiskforbruk.no , Fairtrade Max Havelaar Norgeog Initiativ for etisk handel og på Forbrukerrådets temasider om miljøet kan du finne mye informasjon om forbruk og etikk.

6. Ungdom og kjøpepress

På nettstedet til foreldrepraten.no kommer det fram at mange foreldre bekymrer seg for kjøpepress blant barn og unge. Derfor har også regjeringen som mål å redusere kjøpepresset.

• Hvordan opplever du dette? Er kjøpepresset stort i vennegjengen eller på skolen din?
• Hvordan og hvorfor oppstår kjøpepress?
• Hvordan kan kjøpepress motarbeides?

7. Lykke og penger

I filmklippet "Objektiv lykke, finnes det?", som du finner øverst på siden, nevner noen penger når de blir spurt om hva som gjør dem lykkelige.

• Kan lykke kjøpes for penger?
• Gjør penger deg lykkelig?

I innslaget fra NRK Dagsrevyen kan du høre hva som blir sagt om forholdet mellom penger og lykke fra forskjellige hold.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Norge, begrunne hvorfor samfunnet straffer og vurdere hvordan kriminalitet kan forebygges

1. Kriminalitet er så mangt

Det fins mange ulike typer kriminalitet og former for lovbrudd. Her skal vi se nærmere på noen av dem.

a) ID-tyveri

• Hva er ID-tyveri?
• Hvilke konsekvenser kan det få for deg om noen stjeler identiteten din?
• Hvordan kan du unngå at det skjer?
• Er du redd for at noen skal stjele identiteten din?

I filmklippet fra Teknisk Museum kan du høre mer om ID-tyveri.

b) Trekkspill, rosesalg og tigging i Oslos gater kamuflerer organisert kriminalitet, ifølge politiet.

• Hva tror du politiet mener med det?

I filmklippet fra NRK kan du høre mer om hvordan visepolitimesteren i Oslo begrunner denne påstanden.

c) Hvilke økonomiske konsekvenser kan fildeling få for de ulike aktørene i musikkverdenen (for eksempel musikere, plateselskaper og forbrukere)? Hva mener du om fildeling?

I filmklippet fra NRK kan du høre hva musikkgruppa Karpe Diem synes om fildeling.

d) I oppgave a, b og c har du sett eksempler på tre ulike former for kriminalitet.

• Er alle disse lovbruddene like alvorlige?
• Kan du gradere dem etter hva du mener er mest og minst alvorlig?
• Hva mener du straffen bør være for de tre lovbruddene?

2. Kriminalitet i Norge

a) Studer statistikken fra Statistisk sentralbyrå over anmeldte lovbrudd.

• Hva forteller statistikken om kriminaliteten i Norge i fjor?
• Hvor mange lovbrudd ble anmeldt?
• Hva slags forbrytelser dominerte statistikken?
• I hvilke fylker var det flest lovbrudd, og i hvilke fylker var det færrest?
• Hvordan har kriminaliteten utviklet seg de siste ti årene?

b) Hva vet du om ungdom og kriminalitet? Hvilke typer forbrytelser tror du unge er mest involvert i?

Sjekk om antakelsene og kunnskapene dine stemmer, ved å studere statistikken over kriminalitet blant barn og unge på nettsiden til Statistisk sentralbyrå.

3. Straff

De sanksjonene som samfunnet har ved lovbrudd, kaller vi for straff. Det fins mange ulike former for straff, og synet på hva som er passende straff, varierer over tid og fra samfunn til samfunn.

a) Hvilke straffeformer kjenner du til? Hva synes du om de ulike straffeformene? Er det straffeformer vi ikke har i Norge som du synes vi burde hatt? Er det straffeformer vi har i Norge som du mener ikke fungerer?

I artikkelen om straff fra Wikipedia kan du finne en oversikt over straffeformer til ulike tider.

b) Hvordan blir ungdom mellom 15 og 18 år straffet for lovbrudd de begår? Hva mener du selv om disse straffereaksjonene?

På nettsidene www.lovdata.no, www.politiet.no og www.ung.no kan du søke etter informasjon om ungdom og straff.

c) Å sitte i fengsel

• Hvordan tror du det er å sitte i fengsel?
• Hva mener du selv om fengsel som straffemetode?
• I filmklippet "Objektiv lykke, finnes det?" øverst på siden får ulike mennesker spørsmål om hva som gjør dem lykkelige. I hvor stor grad mener du at frihet er et kriterium for å være lykkelig? Tror du for eksempel at man kan oppleve lykke i et fengsel?

I artikkelen "Bak murene på Ullersmo fengsel" fra nettsiden aktuell.no og gjennom fotografiene i reportasjen "Jeg har sett mye trist" fra Dagens Næringsliv får du et inntrykk av hvordan det kan være å sitte i fengsel.

4. Å forebygge kriminalitet

Hvordan kan vi forhindre at noen begår straffbare handlinger og blir kriminelle?

a) Hvordan mener du at en kan forebygge ungdomskriminalitet?

På nettsidene til politiet kan du finne informasjon om kriminalitetsforebygging blant barn og unge.

b) Kriminaliteten i hele den vestlige verden har stagnert, og i noen tilfeller gått ned, men stadig flere oppfatter Oslo som en farlig by. I filmklippet fra NRK kan du høre hvordan New York har greid å redusere kriminaliteten.

• Hvilken metode har de brukt i New York?
• Tror du dette kan være løsningen på kriminaliteten i de store byene i Norge? Hva med der du bor?
• Som en løsning på problemet vil FrP fjerne tiggere, uteliggere, narkomane og prostituerte fra gata. Blir vi da kvitt problemene?