Individ og samfunn

designelement

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å undersøke trekk ved sosialiseringen av ungdom i Norge

1. Sosialisering av ungdom

a) "Om barna dine blir engler eller banditter som voksne, har du som far eller mor stor innflytelse over", viser en ny undersøkelse fra Høgskolen i Bergen.
  • Er du enig i dette? Hvordan kan det foreldrene gjør eller ikke gjør, føre til at ungdommer blir lovbrytere eller ikke?
  • I artikkelen "Dårlig oppdragelse gir forbrytere" fra Vårt Land blir det hevdet at mangel på normer og sanksjoner kan føre til at ungdom får vanskeligheter med å takle hverdagen. Hvilke normer og sanksjoner kan det være snakk om? Hvilke normer og sanksjoner mener du er viktig for ungdom?
  • Er det forskjell på hvilke grenser foreldre setter for jenter og for gutter i ungdomstida?
b) Det er ikke lett å være ungdom, men det er ikke så lett å være forelder heller. På temasidene om oppdragelse på nettstedet elevsiden.no finner du en beskrivelse av tre ulike foreldreroller: serviceytende, iscenesettende og kompetente foreldre.
  • Hvilke positive og negative sider ser du ved de ulike foreldrerollene?
c) I filmklippet "Objektiv lykke, finnes det?" (se øverst på siden) blir flere ungdommer spurt om hva lykke er for dem.
  • Tror du det som gjør dem lykkelige nå, fortsatt vil gjøre dem lykkelige om 30 år? Eller tror du lykke vil bety noe annet for dem senere i livet?

definere begrepet kultur og gi eksempler på hvordan kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

2. Kjønnsroller

I alle kulturer er det spesielle oppfatninger av hva som er kvinnelig, og hva som er mannlig. Tradisjonelt har kvinners oppgaver i samfunnet vært knyttet til det å ta vare på barn og hjem, mens menn oftere har hatt oppgaver utenfor hjemmet. Likestillingstanken i vår vestlige kultur i dag har utjevnet mange av forskjellene mellom kvinne- og mannsroller. Eller?

a) Ifølge artikkelen " Barn og kjønnsroller: jeg vil ha rosa tøfler" fra nettsiden til Foreldre&Barn er det lettere for jenter å gjøre gutteting enn det er for gutter å gjøre jenteting.
  • Er du enig i dette? Hva tror du årsakene til dette kan være?
b) Hvorfor er gutter og jenter forskjellige, og hvorfor velger vi ofte ulike yrker? Er vi født sånn eller blitt sånn? Dette er spørsmål som sosiolog og komiker Harald Eia stilte i tv-serien "Hjernevask" i 2010. Hva tenker du om dette?

I artikkelen "Likestillingsparadokset" forklarer Eia og Ole Martin Ihle sitt syn på forskjeller mellom kjønnene. De sier blant annet: "Internasjonale spørreundersøkelser viser at menn over hele verden er mer interessert i å jobbe med tekniske yrker enn kvinner, mens kvinner overalt er mest interessert i å jobbe med sosiale. Og det rare er at kvinner ofte blir mindre interessert i å jobbe innen tekniske fag jo mer likestilt landet blir."

  • Hvordan forklarer de dette?
  • Er du enig eller uenig med dem?
c) Kjønnsroller varierer mellom kulturer, men ulike oppfatninger av hva som er kvinnelig og mannlig, kan også eksistere samtidig innenfor den samme kulturen. Noen er mer likestilte, andre mer tradisjonelle. Kan du finne eksempler på dette fra Norge?
  • For mange menn med innvandrerbakgrunn som er oppvokst med et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster i sin kultur, kan den sterke vektleggingen av likestilling i det norske samfunnet være en utfordring. På hvilken måte tror du likestillingen kan by på utfordringer for disse mennene?
  • I artikkelen " Åpenhjertig om kjønnsroller blant muslimske menn " fra nettsiden til Kilden – informasjonssenter for kjønnsforskning, kan du lese mer om hvordan mange muslimske menn i Norge opplever dette.
d) I filmklippene "Damer mekker bil i Afrika" og "Møt en geisha" fra NRK kan du finne eksempler på forskjellige kjønnsroller.
  • Hva forteller disse klippene om kjønnsroller og om hvordan kjønnsroller varierer mellom og innenfor kulturer?
e) I dag mener de fleste i Norge at kvinner og menn skal ha like muligheter og at alle skal kunne velge fritt. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. I tida etter andre verdenskrig og fram til likestillingskampen på 1970-tallet, var det vanlig at kvinner ikke hadde lønnet arbeid, men var husmødre.
  • Hvordan tror du det var å være husmor på 1950- og 1960-tallet? Hvilke positive sider hadde husmorsamfunnet? Hvilke negative sider ser du ved det?
  • I artikkelen "Undertrykte lykkelige kvinner" fra forskning.no kan du lese mer om husmorsamfunnet.
f) I filmklippet øverst på siden blir spørsmålet "Objektiv lykke, finnes det?" stilt. Hva mener du om det?
  • Tror du det er forskjell på hva lykke betyr for ulike kjønn eller for personer fra ulike kulturer?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

definere begrepet kultur og gi eksempler på hvordan kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer fra sted til sted og endrer seg over tid

1. Endringer i familie- og samlivsformer

Før industrialiseringen levde mange i storfamilier i Norge. Flere generasjoner hadde felles husholdning og bodde i samme hus. I dag er kjernefamilien det vanligste, men det fins fortsatt mange ulike familie- og samlivsformer i Norge.

a) Hvorfor velger de fleste av oss å leve i en kjernefamilie? Hvilke fordeler kan storfamilien ha?
b) Kjernefamilier med homofile foreldre og barn er historisk sett en ny familietype.
  • Hvilke utfordringer gir denne familietypen når det gjelder rettigheter i samfunnet? Hvorfor er det mange ulike meninger om homofiles rett til å adoptere og få barn, tror du? Hva mener du?
  • I artikkelen "Kjernefamilie med to mødre" fra Aftenposten kan du møte en slik kjernefamilie.
c) En stor del av den norske befolkningen bor alene i dag. Noen bor alene i deler av livet, for eksempel før de gifter seg, eller fordi de har mistet den de delte livet med. Flere og flere bor også alene hele livet.
  • Hvor mange bor alene i Norge i dag?
  • Hvordan har utviklinga vært de siste årene?
  • Hva tror du er årsakene til at flere lever alene?

Under "Familier og husholdninger" fra Statistisk sentralbyrå finner du oppdatert informasjon om enslige husholdninger. Se også statistikkens arkiv for utvikling over tid.

d) Er det å være enslig det samme som å være ensom?
  • Hva kan ensomhet gjøre med dem som er ensomme?
  • Hvordan kan man unngå å bli ensom?
  • Kjenner du noen som er mye alene?
e) I filmklippet "Objektiv lykke, finnes det?", som du finner øverst på siden, nevner noen familie og gode venner når de blir spurt om hva som gjør dem lykkelige.
  • Hvorfor tror du familie og gode venner betyr så mye for dem?
  • Hvor mye betyr familie og gode venner for deg?

2. Regler for samliv

a) Mange lever sammen uten å gifte seg. De er samboere. Derfor fins det nå også regler for samboerskap.
  • Hva går denne loven ut på? Hvorfor har man laget disse reglene? Hva er forskjellen på å være samboer og å være gift når man har disse reglene?
  • I artikkelen "Samboere er sikret arv i ny lov" fra Aftenposten kan du lese mer om denne loven.
b) Hvilke forskjeller er det på rettighetene til homofile og heterofile som lever i partnerskap eller ekteskap? Hva mener du om dette?

3. Å gå hver sin vei – samlivsbrudd

a) Å bryte opp et ekteskap eller samboerforhold er smertefullt for dem det gjelder. Det blir ofte ekstra vanskelig for barn når foreldrene går fra hverandre.
  • Hvilke konsekvenser kan samlivsbrudd få for barn?
  • Hva vil du anbefale foreldre til å gjøre for å skåne barna mest mulig ved et samlivsbrudd?

I denne informasjonsfolderen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og i artikkelen "Konsekvenser for barnet" på nettsiden til skilsmisse.net kan du lese mer om samlivsbrudd og barn.

b) Samlivsbrudd angår mange mennesker hvert år i Norge. I befolkningsstatistikken til Statistisk sentralbyrå kan du finne ut hvor mange som giftet seg og skilte seg i fjor.
  • Hvor mange par inngikk ekteskap i fjor?
  • Hvilke andre opplysninger gir SSB om dem som gifter seg?
  • Hvor mange par tok ut skilsmisse og separasjon i fjor?
  • Hvilke andre opplysninger gir SSB om dem som velger å gå fra hverandre?
  • Hvordan er ekteskapsstatistikken for ditt hjemfylke?
  • Hvordan er statistikken for skilsmisser og separasjoner for ditt hjemfylke?

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

regne ut inntekter, planlegge pengeforbruk i en familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere hvordan livssituasjon, sparing og låneopptak påvirker personlig økonomi

(Tips: På ressurssiden finner du informasjon om bruk av regneark og flere eksempler på regneark som kan være til god hjelp når du arbeider med oppgavene under.)

1. Inntekt

a) Hva er forskjellen på lønn og inntekt? Nevn noen eksempler på ulike typer inntekt.
b) Hvordan er forholdet mellom norske kvinner og menn når det gjelder inntekt? Hva ligger bak denne forskjellen?
c) Håkon har en ekstrajobb ved siden av skolen. Han jobber i en butikk som selger mobiltelefoner. Ordinær timelønn er 150 kroner. Ettersom han har mye skolearbeid, har han bare muligheten til å jobbe lørdager. Om lørdagen er det arbeidstid fra klokka 9 til klokka 17. Han jobber i alt 30 lørdager i året. Lørdager er det 50 % overtidsbetaling i tillegg til ordinær lønn.
  • Hva er Håkons samlede brutto årslønn?
d) Oda jobber tre vakter i uka på et treningssenter. Ordinær timelønn er 185 kroner. Hver tredje vakt er på en søndag eller helligdag med 100 % overtid. Hver vakt er på 5 timer. Hun har ferie 4 uker i året. I tillegg driver hun bloggen "Oda moda", der hun har annonseinntekter på 20 000 kr i måneden.
  • Hva er Odas brutto årslønn?
  • Hva er Odas brutto årsinntekt?

en artikkel om likelønn på nettstedet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet  finner du informasjon om lønn og inntekt.

2. Hva bruker du pengene dine på?

a) Brus er et eksempel på en vare som ikke koster så mye, men som kan bli en stor utgiftspost dersom en kjøper det én eller flere ganger hver dag.
  • Har du noen lignende utgiftsposter?
  • Hva bruker du pengene dine på?
  • Dersom du skal spare penger, hvilke utgiftsposter kan du spare inn på?
  • Hvordan kan du få bedre kontroll over økonomien din?

nettstedet til ung.no kan du lese relevant bakgrunnsstoff om ungdom og forbruk.

b) Regn ut hvor stort forbruket ditt er en vanlig måned. Hvordan finansierer du dette forbruket?

3. Hva koster familien din?

a) Bruk SIFOs kalkulator for å regne ut hva familien din koster ifølge standardbudsjettet.
  • Tror du tallene du kommer fram til, er realistiske?

Se også modellen for husholdningsbudsjett i ressursfeltet nederst på siden.

4. Låneopptak

a) I artikkelen "Halvparten låner til forbruk" fra nettstedet e24.no kommer det fram at nordmenn låner stadig mer penger til forbruk.
  • Hvilke fordeler og ulemper kan det ha å låne penger til forbruk?
b) Hva er annuitetslån, og hva er serielån?
  • I snl.no kan du finne en kort forklaring på forskjellen mellom annuitetslån og serielån.
c) Bruk DnBs lånekalkulator til å regne ut hvor store de månedlige utgiftene blir på et boliglån på 1 000 000 som skal nedbetales over 25 år med 4 prosent rente.
  • Hvorfor blir det du må betale den første måneden høyere for et serielån enn for et annuitetslån?
  • Se også modellen for beregning av lån i ressursfeltet nederst på siden.
d) Velg en utdanning, og finn ut hvor lenge du må studere for å fullføre denne utdanningen. Finn ut hvor mye du kan få i lån og hvor mye dette lånet vil koste deg ved hjelp av støttekalkulatoren og lånekalkulatoren til Lånekassa. Du vil låne mest mulig for å få god tid til å studere.
  • Hva vil lånet koste totalt?
  • Hvor mye må du betale i hver termin (1 år = 4 terminer)?
  • Hvor mange år etter avsluttet utdanning vil du bruke på å betale tilbake lånet?
e) Du er student og leier en hybel midt i sentrum. Nå har det dukket opp et tilbud på en sofa som du bare "må" ha. Du ser at du ikke har nok penger akkurat nå, og du er derfor nødt til å bruke kredittkortet for å finansiere restbeløpet på 3000 kroner. Dette planlegger du å betale tilbake over 3 år.

Gå til nettsiden kredittkortinfo.no og velg et kredittkort. Ta med informasjonen om dette kortet til en lånekalkulator, og finn ut:

  • Hvor mye koster dette lånet deg over 3 år?
  • Hva skjer dersom du er for sent ute med betalingene?
  • Hva kan skje dersom du etter ett år skjønner at du ikke makter tilbakebetalingen?

drøfte rettighetene en har som forbruker og diskutere forbrukerens etiske ansvar

5. Jeg som forbruker

a) Hvilke rettigheter har du som forbruker når du kjøper en vare i en butikk?
  • På nettstedet til Forbrukerrådet kan du finne informasjon om garanti og reklamasjon og lenker til aktuelle lover.
b) Hva vil det si å være en bevisst forbruker? Hva kan du gjøre for å bli en mer bevisst forbruker?

6. Ungdom og kjøpepress

a) På nettstedet til foreldrepraten.no  kommer det fram at mange foreldre bekymrer seg for kjøpepress blant barn og unge.
  • Hvordan opplever du dette? Er kjøpepresset stort i vennegjengen eller på skolen din?
  • Hvordan og hvorfor oppstår kjøpepress?
  • Hvordan kan kjøpepress motarbeides?
b) I utredningen "Oppvekst med prislapp" (2001) skriver regjeringen om kommersialiseringen av barndommen. Les sammendraget, særlig "1.2.5. Skole og undervisning" og "1.2.6. Fritiden og organisasjonenes ansvar".
  • Blant tiltakene som foreslås, er forbud mot reklame i lærebøker, mer forbrukerkunnskap i skolen og mer gratistilbud i kommunale anlegg og idrettshaller. Er disse forslagene gode, og vil de ha noen virkning? 
  • Hvilke andre tiltak kunne du tenkt deg når det gjelder skole og fritidsaktiviteter? Begrunn forslagene.
  • Utredningen omtaler også et generelt forbud mot reklame rettet mot barn under 12 år ("1.2.1 Det offentliges ansvar"). Hvilke argumenter kan man tenke seg for og imot et slikt forbud?
c) Hver femte inkassosak gjelder unge mellom 15 og 26 år, skriver Aftenposten i Slik kan man takle kjøpepresset.
  • Hvorfor tror du særlig ungdom har problemer med å håndtere privatøkonomien? I hvilken grad har kjøpepress skylden?
  • Strenge foreldre er viktig, sier ungdommene i avisen. Hvordan kan foreldre best oppdra barna til å bli fornuftige forbrukere?
  • Elevene i Trondheim etterlyser bedre opplæring i privatøkonomi. Hvordan er det på din skole?

7. Lykke og penger

I filmklippet "Objektiv lykke, finnes det?", som du finner øverst på siden, nevner noen penger når de blir spurt om hva som gjør dem lykkelige.

  • Kan lykke kjøpes for penger?
  • Gjør penger deg lykkelig?


Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte hvordan slike handlinger kan forebygges, og hvordan rettsstaten fungerer

1. Kriminalitet er så mangt

Det fins mange ulike typer kriminalitet og former for lovbrudd. Her skal vi se nærmere på noen av dem.

a) ID-tyveri
  • Hva er ID-tyveri?
  • Hvilke konsekvenser kan det få for deg om noen stjeler identiteten din?
  • Hvordan kan du unngå at det skjer?
  • Er du redd for at noen skal stjele identiteten din? 

Les mer på nettstedet idtyveri.no fra Norsk senter for informasjonssikring. 

b) Trekkspill, rosesalg og tigging i Oslos gater kamuflerer organisert kriminalitet, ifølge politiet. Hva tror du politiet mener med det?
  • en artikkel fra Dagsavisen (2009) kan du lese mer om hvordan politiet i Oslo begrunner denne påstanden.
  • Forbud mot tigging løser ikke problemet, mener statssekretær Pål K. Lønseth i en tale/artikkel (2013). Hvilke argumenter bruker han?
  • Regjeringen vedtok i 2014 at kommunene kan forby tigging. Er du enig i dette vedtaket? Begrunn svaret.
c) Hvilke økonomiske konsekvenser kan fildeling få for de ulike aktørene i underholdningsindustrien (for eksempel musikere, plateselskaper og filmselskaper)? Hva mener du om fildeling?

"Det er rent tyveri", sier filmprodusent i artikkelen Jakter på Kon-Tiki-opplastere. Hva mener han med det, og hvilke ulike tiltak blir foreslått i artikkelen?

d) I oppgave a, b og c har du sett eksempler på tre ulike former for kriminalitet.
  • Er alle disse lovbruddene like alvorlige?
  • Kan du gradere dem etter hva du mener er mest og minst alvorlig?
  • Hva mener du straffen bør være for de tre lovbruddene?

2. Kriminalitet i Norge

a) Studer statistikken fra Statistisk sentralbyrå over anmeldte lovbrudd.
  • Hva forteller statistikken om kriminaliteten i Norge?
  • Hvor mange lovbrudd ble anmeldt?
  • Hva slags forbrytelser dominerte statistikken? (husk å se de forskjellige oversiktene ved å klikke på "neste" under)
  • I hvilke fylker var det flest lovbrudd, og i hvilke fylker var det færrest?
  • Hvordan har kriminaliteten utviklet seg de siste ti årene?
b) Hva vet du om ungdom og kriminalitet? Hvilke typer forbrytelser tror du unge er mest involvert i?

Sjekk om antakelsene og kunnskapene dine stemmer, ved å studere kriminalstatistikk etter kjønn og alder på nettsiden til Statistisk sentralbyrå. (flere tabeller ved å klikke "neste")

3. Straff

De sanksjonene som samfunnet har ved lovbrudd, kaller vi for straff. Det fins mange ulike former for straff, og synet på hva som er passende straff, varierer over tid og fra samfunn til samfunn.

a) Hvilke straffeformer kjenner du til? Hva synes du om de ulike straffeformene? Er det straffeformer vi ikke har i Norge som du synes vi burde hatt? Er det straffeformer vi har i Norge som du mener ikke fungerer?

I artikkelen om straff fra Wikipedia kan du finne en oversikt over straffeformer til ulike tider.

b) Hvordan blir ungdom mellom 15 og 18 år straffet for lovbrudd de begår? Hva mener du selv om disse straffereaksjonene?

På nettsidene www.lovdata.nohttps://www.politi.no/ og www.ung.no kan du søke etter informasjon om ungdom og straff.

c) Å sitte i fengsel
  • Hvordan tror du det er å sitte i fengsel?
  • Hva mener du selv om fengsel som straffemetode?
  • I filmklippet "Objektiv lykke, finnes det?" øverst på siden får ulike mennesker spørsmål om hva som gjør dem lykkelige. I hvor stor grad mener du at frihet er et kriterium for å være lykkelig? Tror du for eksempel at man kan oppleve lykke i et fengsel?

I artikkelen "Bak murene på Ullersmo fengsel" fra AFR-magasinet (Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker) og gjennom fotografiene i reportasjen "Jeg har sett mye trist" fra Dagens Næringsliv får du et inntrykk av hvordan det kan være å sitte i fengsel.

4. Å forebygge kriminalitet

Hvordan kan vi forhindre at noen begår straffbare handlinger og blir kriminelle?

a) Hvordan mener du at en kan forebygge ungdomskriminalitet?

nettsidene til politiet kan du finne informasjon om kriminalitetsforebygging blant barn og unge.

b) Nulltoleranse mot kriminalitet ble populært etter at metoden hadde suksess i New York. I artikkelen fra Aftenposten kan du lese om denne strategien.
  • Hva går nulltoleransestrategien ut på?
  • Flere har stilt spørsmålstegn ved dette virkemiddelet, blant annet Elisabeth Myhre Lie, lektor ved Politihøgskolen. Hvilke argumenter bruker hun?
  • Tror du nulltoleranse kan være løsningen på kriminaliteten i de store byene i Norge? Hva med der du bor? Begrunn.

designelement

Lenkjer

KAPITTEL 1:

  • www.ssb.no Nettsidene til Statistisk sentralbyrå. Her finner du statistikk og artikler om ulike sider ved det norske samfunnet
  • www.lovdata.no På nettstedet lovdata.no finner du alle Norges lover
  • www.ung.no Offentlig informasjon for ungdom. Lenker til en mengde ulike temaer
  • http://www.forskning.no/samfunn Nettstedet forskning.no har mange artikler om ulike sider av samfunnet og om samfunnsforskning
  • www.nsd.uib.no Nettsidene til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Her finner du statistikk og artikler om det norske samfunnet
  • www.samfunnsveven.no/ Samfunnsveven er Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes nettsider for skoleverket. Her finner du stoff om ulike samfunnsforhold
  • www.ldo.no Nettsidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet
  • www.reform.noNettsidene til Reform – Ressurssenter for menn. Her finner du stoff om mannsrollen og om likestilling
  • www.regjeringen.no/bld Nettsidene til Barne- og likestillingsdepartementet
  • http://www.norske-aviser.com/ Lenker til norske nettaviser

  KAPITTEL 2:

  KAPITTEL 3:

KAPITTEL 4:

Fallskjermhopping over Shanghai, 2004