Foto: Marissa Orton

Sweatshop - moteindustriens slaver

Aftenposten har i serien "Sweatshop" satt søkelyset på forholdene i tekstilindustrien i u-land. De sendte tre norske ungdommer til Kambodsja og lot dem føle arbeidsforholdene på kroppen.

Se filmen, eller les en av artiklene.

  1. Hva kan vi som forbrukere gjøre overfor disse forholdene? Har vi noe ansvar, eller er det først og fremst kleskjedene og myndighetene som må gjøre noe?

  

   2. Diskuter disse motsatte synene:

  •  «Kapitalismen og globaliseringen har ansvaret for denne urettferdigheten. Vårt enorme behov for billig mote gjør konkurransen knallhard og holder lønningene nede.»
  • «Kapitalismen og globaliseringen er til gode for u-land. Det gjør at folk får arbeid, og slipper å være tiggere eller prostituerte.»

     – hvilket er du mest enig i, og hvorfor?


     3. Filmen spiller mye på følelser. Virker dette sterkere enn fakta? Begrunn.



Fakta: Norsk klesimport

  • På midten av 70-tallet importerte Norge klær for to milliarder kroner.
  • På 90-tallet ble importkvoter avviklet og tollsatser nedbygget.
  • Etter dette økte importen fra utviklingsland betraktelig.
  • Prisene på klær har sunket sammenhengende siden 1995 og ligger nå på samme nivå som på 80-tallet.
  • I fjor importerte Norge klær for 16,5 milliarder kroner.

Kilde: Virke





Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • drøfte rettigheter en har som forbruker og diskutere forbrukerens etiske ansvar
  • forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering
  • ... drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verden

Film:

"Sweatshop", episode 5, Aftenposten.no 24. april 2014


Artikler