Barnløse får prøverørsbehandling.

© Bialasiewicz | Dreamstime.com

Annerledes med kunstig mor enn far?

Eggdonasjon har til nå vært ulovlig i Norge, mens kunstig befruktning med sæd er akseptert. Et forslag om endring i reglene har skapt debatt om rettigheter, kjønnsroller og vår oppfatning av familien.

Les artikkelen «Ingen bør rangere barns tilblivelsesprosess».

  1. Er skildringen av familiesituasjonen med de to prøverørsbarna provoserende? Hvorfor/hvorfor ikke?
  2. Hva er viktig for en god oppvekst? Betyr biologiske bånd noe spesielt? Begrunn.
  3. Bør det være noen grense for hva vi ser på som familie? Hva med f.eks. enslige som ønsker seg barn, skal de også få tilbud om assistert befruktning? Eller hva med surrogati?

Bruk faglige begreper i debatten: kjønnsroller og forventninger, kjernefamilien, oppløsning av den tradisjonelle familien


Assistert befruktning i Norge

Bare gifte eller samboende har rett til assistert befruktning.


Sæddonasjon (prøverørsbefruktning): Egg tas ut at kvinnen og befruktes med sæd (enten partnerens eller en annens), før det befruktede egget settes inn igjen.


Eggdonasjon: Egg fra en annen kvinne befruktes, før det settes inn i hun som skal bære fram barnet.


Forslag om begrenset tilgang:

  • Sæden må komme fra partneren til den som skal føde barnet
  • Prosessen kontrolleres av prøverørsklinikkene; man kan ikke få egget fra «hvem som helst». 



Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • forklare hvorfor kjønnsrollerer varierer mellom samfunn og kulturer, og diskutere hvorfor kjønnsrollene endrer seg over tid
  • gjøre rede for endringer i familie- og samlivsformer

Lenker